Vedvarende Energi - Bærekraftig Teknologi

Norge kan helt realistisk og allerede innen 2016 omstilles til 100% ”Vedvarende ren Energi”
.
Elektrifisering av transport på land, tilsvarende slik det er for jernbane og trolleybuss i dag, ombygging til drift med luft, samt ombygging av sjøtransport til bølgedrift og bruk av direkte varme og kulde til oppvarming og kjøling.. . .
.
Direkte bruk av termisk varme og kulde til oppvarming og kjøling vil alene frigjøre 50% av dagens elektriske energiproduksjon (eller om lag 12,5 % av det totale energiforbruket) til å kunne dekke framtidige transportbehov, resterende 87,5 % av energibehovet vil kunne erstattes med nye vedvarende og rene energikilder og teknologiløsninger. Etter hvert som ny produksjon av elektrisk kraft basert på “Vedvarende ren energi” blir utbygd, vil det være rom for eksport av elektrisk kraft, som kan erstatte tap av eksportinntekter på naturgass og dagens råstoff til fossile drivstoff.
.
I dag er omtrent 25% av Norges energibehov basert på vannkraft, om lag 10% basert på bioenergi og om lag 65% på fossile energikilder og byttehandel mellom eksport av elektrisk vannkraft og import av elektrisk kjernekraft, samtidig med betydelig eksport av fossile drivstoff.
.
All bioenergiproduksjon (med et økologisk anvendbart gjenvekst potensial på om lag 30 TW eller 25% av nasjonalt elektrisitetsproduksjon) bør og må i framtida benyttes som råvare for framstilling av biosmelteplastikk, papir, bleier, bind, sanitærpapir og kompost. Derfor kan bioenergi ikke medregnes i en framtidig bærekraftig energiløsning for Norge, heller ikke globalt.
.
Ambisjonsnivået for omlegging til vedvarende ren energi må derfor legges på et nivå tilsvarende 75 % av dagens energibehov (tilsvarer andel fossile energibærere) og bør gjennomføres i en tidsperiode på 5 til 7 år, det vil si innen 2012 – 2014 – 2016. I klar forstand betyr det en kapasitets utbygging for vedvarende ren energi på 9 kW pr innbyger
.
Det er slik at Norge i dag netto produserer ca 99 % av sin elektrisitet basert på fornybare energikilder, hovedsakelig vannkraft. . . . Energi forbruket pr Nordmann er omtrent 12 kW i gjennomsnittlig konstant forbruk eller omtrent 105.000 kWh pr år. 75% av energiforbruket, om lag 9 kW konstant forbruk er basert på fossile energibærere (I praksis en ikke fornybare energibærere), samt 10% biobrensler (bærekraftig betraktet og i praksis ikke en fornybar energi ressurs)
.
Dersom vi erstatter fossilt drivstoff og biobrensler med elektrisk strøm og direkte bruk av varme og kulde, så vil Norge kunne bli 100 % forsynt med vedvarende ren energi allerede på kort sikt.
.
Løsningen innebærer en utvidelse av energi leveranser fra omforming av “Vedvarende ren energi”. . . . samtidig å erstatte behovene for oppvarming og kjøling med bruk av direkte omformet solenergi og nattekulde. . . . *samt å bygge om transportsektorene på land til elektrisk drift med tilsvarende løsninger som jernbane og trolleybuss drives i dag
.
Eksisterende kjøretøy kan enkelt bygges om med teleskoparm og slepesko for strømførende skinner og elektriske motorer i hvert av hjulenes felger, en slik ombygging vil ta om lag 20 minutter pr bil utført av et autorisert verksted. Transport på sjøen kan drives med 100 % bølgedrevne påhengsmotorer og slepemotorer på eksisterende fartøy, båter og lystbåter.
.
Kortsiktig energilagringsbehov i kjøretøyer på land og fartøyer på sjøen kan dekkes med trykkluftdrevne strømaggregater eller høydro-oksygen drevene brenselceller med lukket krets og resirkulering av det økologisk skadelige vannet.
.
Vann fra hydrooksygen forbrenning eller hydrogen + luft forbrenning er meget giftig for eksisterende biologisk liv på kloden, f.eks. så er to slurker trippeldestillert vann dødelig med øyeblikkelig virkning og vann fra hydrogenbiler som brenner hydrogen + luft er meget skadelig for all biologisk vekst og har en direkte giftvirkning og virker veksthemmende på planteliv og økosystemer.
.
Disse endringene er realistisk og praktisk gjennomførbare i en tidsperiode på under 5 år, dersom alt satses for å gjennomføre en slik endring. Endringene er ikke avhengige av politikere, men av at hver enkelt innbyger gjør noe med sitt eget liv og at industri og næringsliv engasjerer seg for å tilrettelegge, gjennomføre og tjene penger på slike tiltak.
.
Bergen har trollibuss og Drammen og Oslo hadde trolleybuss tidligere. Trolleybuss er en permanent god transportløsning for urbane strøk, i hvert fall de neste 20 til 40 årene. . . I alt 87 byer i verden har trollibuss, en slik løsning er langt bedre enn gassdrevne busser, dieseldrevne og bensin drevne kjøretøyer (biogass bør brukes til plastikk produksjon og ikke brennes)
.
På lang sikt er produktbasert, personlig og lokal energiproduksjon den eneste bærekraftige løsningen for å dekke alle energibehov. Industri vil fortsatt i en lengre framtid ha behov for regional energiproduksjon. Sentralisert energiproduksjon vil bortfalle helt, både av miljøhensyn men også av hensyn til de begrensede ressurser som er på kloden fordelt på en framtidig mulig befolkningsmengde på om lag 12 milliarder mennesker, det er nødvendig å planlegge langsiktig ut fra en overflodstankegang og bort fra et mangelbehovs system styrt av kunstige begrensninger og framprovosert etterspørsel.
.
De aller fleste hovedveier har mye større transporttetthet enn jernbanen, det vil si at en elektrifisering av hovedvier vil ha mye kortere nedbetalingstid enn for tog og trikk, det sier seg selv at dette er lønnsomt. . . . Et kjøretøy som drives med forbrenningsmotorer har omtrent 10 % virkningsgrad fra drivstoff til framdrift av kjøretøyet, dersom det drives av elektrisk kraft er virkningsgraden opp mot 90 %.. . . det vil si at om alle kjøretøyer drives med elektrisk kraft, så ville vi redusere energiforbruket med om lag 90 % . . .
.
Dersom alle kjøretøyer i tilegg ble utstyr med kombinert gummidekk og harde hjulspor for skinner og alle hovedveier og riksveier samtidig ble utstyrt med skinner (for eksempel stålbeslåtte partier på betongdekke, gjerne kombinert med strømførende skinner) så ville energiforbruket ytterligere bli redusert med om lag 60%
.
Det vil si at det er praktisk mulig med små ombygginger å redusere faktisk energiforbruk for transportsektoren på vei med samlet 200 % i forhold til i dag . . . . Er det noen som har hørt om batteritog?, men batteribiler er fine greier?. . . . dersom noen ber NSB å bygge om sine tog til batteridrift ville alle flire rått. . . . dersom noen ber Norge om å elektrifisere veinettet, ville alle flire rått. . . . der er åpenbart hvor nærliggende løsningen er og hvor kort vei det er fra klokskap på jernbane og trolleybuss til klokskap på vei.
.
For private er det tillatt å koble seg mot eksisterende strømnett med godkjente konvertere som det allerede finnes massevis av på markedet. Maksimal øvre eksportgrense pr husstand er 3,6 kW . . . det vil si omtrent 25 % av den energimengden hver enkelt innbyger i gjennomsnitt forbruker og tilsvarende 100 % av gjennomsnittlig energiforbruk pr bolig. . . for å gjennomføre en slik løsning er det nødvendig med lagringskapasitet i husstanden slik at eget forbruk kan balanseres mot eksport mot nettet, det vil i praksis si at når huset bruker lite kraft, lagres energi samtidig med at den eksporteres, for eksempel kan slik lagring skje ved å lade opp en bil med trykkluft eller hydrooksygen.
.
Når husstanden bruker my kraft, forbrukes energi i tillegg til at den eksporteres, først da vil øvre eksportgrense få noe særlig effekt. Eksport av kraft fra private husstander kan selvsagt benyttes som et godt lagringsalternativ eller lagringssupplement, da må øvre grense for eksportering av energi 4 dobbles eller helst 10 dobbles, slik at alle svingninger kan fanges opp av nettet, i de fleste tilfeller er nettilknytningene bygget for å tåle et forbruk på 12 kW pr person i husstanden, det vil si om lag 3 × 16 ampere 220 volt vekselstrøm pr person. For en husstand vil det utgjøre mellom 25 og 70 amper inntakssikringer, noe de fleste husstander har i dag.
.
Løsningene er åpenbare, de er realistiske og vil bidra til å snu både finanskrisen og de tyngste miljøbelastningene, ikke bare nasjonalt, men også globalt.
.
.
Noen nyttige linker til innlegg på Origo. . . . om miljø, energi og potensialer:
.
Google 10 100 – Internasjonal Miljø og Teknologikonkurranse:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/256120_google-10-100-internasjonal-miljoe-og-teknologi-konkurranse
.
Det har kommet inn over 150.000 prosjekt og teknologi forslag til Google, en gruppe spesialister har plukket ut de 100 forslagene som de mener kan hjelpe flest mulig mennesker på kloden.
.
*Det starter en Nettbasert Global Avstemning den 17. mars 2009 for å velge ut 5 prosjekter av de 100, som får pengestøtte fra Google til å bli realisert. Google startet i en garasje for 12 år siden og er i dag et stort Globalt Konsern, derfor tror Google at det nytter å gi slik starthjelp for å skape Kloden til å bli et bedre sted å leve
.
Google 10 100 – Competition for Global Environment:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/231237_google-10-100-competition-for-global-environment
.
Innlegget viser blant annet en tittel oversikt over 24 bidrag til konkurransen som er innsendt av CAFOW
.
Verden og Vedvarende ren Energi – Realistisk å omstille Norge.?:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/264707_verden-og-vedvarende-ren-energi-realistisk-aa-omstille-norge
.
En variant av innlegget er også på sonen Grønn Boks
.
Vind i Norsk Sokkel – eller – Full Gass for Goliat:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263050_vind-i-norsk-sokkel-eller-full-gass-for-goliat
.
Innlegg med kommentarer er også på sonen Vindkraft
.
Stryk Nettleien – gjør Regional kraft Tilgjengelig:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263060_stryk-nettleien-gjoer-regional-kraft-tilgjengelig
.
Vindkraft en Løsning for Vannkraft på Villspor?:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/235404_vindkraft-en-loesning-for-vannkraft-paa-villspor
.
Vindkraft i Vinden – Transport en Tragedie – Finnes Bærekraftige Løsninger?:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/235504_vindkraft-i-vinden-transport-en-tragedie-finnes-baerekra
.
Nasjonal Transportplan – På ville Veier eller helt på Skinner.?
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263054_nasjonal-transportplan-paa-ville-veier-eller-helt-paa-skinner _
.
Innlegget beskriver blant annet hvordan Vindkraft og Termisk kulde og varme i tilknytning til 50 000 kilometer Norske Veier kan dekke hele nasjonens nåværende og framtidige energibehov, både på Kraft, Oppvarming og Kjøling.
.
Vanvittig med Vindkraft – et stort Potensial i framtida med Bærekraftig Design:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/234503_vanvittig-med-vindkraft-et-stort-potensial-i-framtida-med
.
Når Vinden snur etter Høna – Alta utbygginger over alt`da – Allemannseie eller Overgrep?:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263068_naar-vinden-snur-etter-hoena-alta-utbygginger-over-alt-
.
Innlegg med kommentarer er også på sonen Vindkraft
.
Pensjonsfond Utland – omdøpes til – Miljøteknologifond Norge:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263044_pensjonsfond-utland-omdoepes-til-miljoeteknologifond
.
Har Vinden sluttet å Blåse i Grønn Boks – Hva med åpen Dugnad og Debatt.?
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/262972_har-vinden-sluttet-aa-blaase-i-groenn-boks-hva-med-aapen-d
.
Grønn Boks – Hva skjer videre?:
Link: http://gronnboks.origo.no/-/bulletin/show/231410_groenn-boks-hva-skjer-videre
.
.
Er det interesse for utvikling og realisering av det jeg beskriver, ta gjerne kontakt. Lisens gis av CAFOW ”Cooperation, harmony And Freedom to Operate this World” Teknologiene er et ”Verdens – arv – produkt” og utviklet med den hensikt å ”Gjøre verden til et bedre sted å leve.”
.
CAFOW – Lisens fungerer på følgende måte; . . . hver person som ønsker å benytte seg av en eller flere av teknologiene, registrer seg hos CAFOW som lisenstager og får en gratis lisens som varer livet ut. Med en slik lisens kan man få teknologien tilpasset, produsert eller anskaffet på en måte som er best egnet for lisenstager.
.
.
Sist oppdatert den 17. mars 2009, vist 100 ganger på Origo.no
Synes du dette var bra, send gjerne tips til noen du kjenner.
Du er velkommen med stoff, innspill, ideer og rettelser til innlegget.
.
Takk for at du leste innlegget og velkommen tilbake.
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen