Stryk nettleien for lokalprodusert kraft levert til lokale kunder, reduser nettleien for regional kraft anvendt regionalt. Det vil gjøre “Lokal og Regional Kraft tilgjengelig” og bidra til en massiv utbygging av “Bærekraftig ny Teknologi” for “Omforming, lagring og anvendelse” av “Vedvarende ren Energi” som igjen vil gi etablering av “Langsiktig nytt Næringsliv”:
.
Det vil lønne seg for:
.
01 . . . Miljø, Ressurser og Mennesker (mindre utmattelse)
02 . . . Bærekraftig utvikling (nytt liv, nytt arbeid + kort reise)
03 . . . Kraftprodusenten (levere kraft lokalt + øker eksport)
.
Omforming av “Vedvarende Energi” og utbygging av “Bærekraftig Teknologi” vil bli en like “Grunnleggende Primærnæring” for “Desentralisert Bosetting” og økt “Livskvalitet”, som; Landbruk, Skogbruk og Fiskeriindustri utgjør i dag:
.
A01 . . . Det vil bidra til massiv etablering av nye installasjoner for elektrisk kraftproduksjon basert på “Vedvarende ren Energi” og tilhørende teknologier for omforming, lagring, distribusjon og anvendelse av slik energi._
.
B02 . . . Det vil bidra til økt etablering av lokal industri basert på lokal kraftproduksjon, det vil også gjøre det lønnsomt å anvende lokal kraft til lokale behov; “Kortreist Kraft”, “Kortreist Arbeidskraft” og “Kortreiste Materialer” gir i praksis “Bærekraftig Utvikling” og et “Levende Lokalsamfunn”
.
C03 . . . Det vil gjøre “Lokal og Regional Kraft” mer tilgjengelig for kunder som bor der kraften blir produsert. I et miljøperspektiv er det en klok måte å tilrettelegge på, det bidrar til Bærekraftig utvikling; en reduksjon i belastning av økosystemer, energikilder og materielle ressurser. Det vil lønne seg økonomisk for alle involverte parter, sett under et lokalt, regionalt og globalt helhetsperspektiv.
.
Eksempel på konsekvens av fri markedskapitalisme: fisk blir fraktet 2 ganger rund kloden fordi; fisken fiskes i Skandinavia, blir fillettert i Kina, blir ferdig pakket i Skandinavia og solgt i Sentral Europa.
.
D04 . . . For hver kWh som produseres lokalt til lokalt forbruk, kan det eksporteres tilsvarende en kWh mer kraft fordi kapasiteten i ledningsnettet benyttes til å kjøre energien til eksport framfor import. Det vil si at 1 kWh benyttet lokalt frigjør et potensial for produksjon av 2 kWh, en for lokalt forbruk og en for eksport.
.
E05 . . . Eksporten av kraft fra lokal og regional produksjon kan finansiere etablering og vedlikehold av kraftoverføringssystemer. Kraft kan leveres miljøvennlig på mange måter og i form av:
.
01 Høyspent Likestrøm (HVDC væskekjølte kabler)
02 Vann under trykk (Trykkvannsrør, tur og retur)
03 Termisk overføring (via “is + vann” eller “varmtvann”)
.
04 Trykkluft (Via trykkrør, trykktanker eller energikuler)
05 Energikuler (Tur/ retur: trykkrør, trillebane eller bulk)
06 Hydro Oksygen Gass (Tur/ retur: gass eller flytende)
.
07 Industrielt ECO Kalsiumkarbid (Tur/ retur: fast brensel)
08 Industrielt ECO Karbon (Tur/ retur: fast brensel i emballasje)
09 Industrielt ECO Co2 (Tur/ retur: fast form eller flytende)
.
10 Industrielt Hydrogen (Tur/ retur: flytende eller gassform)
11 Industrielt Oksygen (Tur/ retur: flytende eller i gassform)
12 Industrielt Nitrogen (Tur/ retur: flytende eller i gassform)
.
.
F06. . . Energiformer. . . . “Vedvarende ren energi”. . . . eksisterer i en stor overflod over hele kloden, de vesentligste formene for energi er nevnt i oppstillingen her:_
.
01 . . . Varmeproduksjon – Innstråling fra solenergi og himmellys, dag og sommer
.
02 . . . Kuldeproduksjon – Utstråling til himmelrommet om natta og vinteren
.
03 . . . Magasinert Sol energi i form av i bølger, vind og tidevann
.
04 . . . Energi i form av strømmende vann i elver, sjøer og havet
.
05 . . . Energi i form av kulde og varme magasinert i havet
.
06 . . . Energi i form av geotermisk varme fra klodens kropp
.
07 . . . Klodens magnetfelt kan anvendes som vedvarende ren energi
.
08 . . . Statisk elektrisitet i lufta kan anvendes som vedvarende ren energi
.
09 . . . Frigjøring av elektroner ved fusjon (sammensmeltning av atomer)
.
10 . . . Magnetfelter og energibaner mellom himmellegemer kan omformes
.
11 . . . Energier og materialer fra høyere energi plan kan transformeres ned.
.
12 . . . Energier og spenninger i rent vann kan frigjøres til kraftproduksjon.
.
13 . . . Osmotisk trykk mellom ferskvann og saltvann kan frigjøres til kraftproduksjon.
.
14 . . . Energistrømmer i mineraler og krystaller kan frigjøres til kraftproduksjon.
.
15 . . . Elektrisk produksjon via innstråling av ladete partikkelstrømmer fra kosmos.
.
.
G07 . . . Frie betraktninger:
.
Lokal kraftproduksjon er mer bærekraftig, regional kraftproduksjon gir god fleksibelitet og mangfold i etablering av nye vedvarende energiløsninger.
.
Sentralisert kraftproduksjon i kombinasjon med import av kraft er nødvendig for å forsyne byer, infrastrukturer, industri og produksjon. Dette kraftbehovet kan finansiere distribusjon av kraften uten å belaste desentraliserte forbrukere og private.
.
Det er meningsløst at desentraliserte forbrukere i dag skal betale mer nettleie enn sentrale forbrukere for et elektrisk kraftnett som er; nedbetalt, gammelt og overbelastet og på grunn av; et fritt kraftmarked, økning i sentraliserte energibehov, spekulasjoner i kraftpriser og EØS tilpasning uten folkeavstemning.
.
Desentraliserte transportbehov og transportårer mellom sentrale strøk, bør dekkes direkte fra produksjon av desentralisert vedvarende ren energi. Slik kraftproduksjon og tilhørende transport teknologier kan direkte erstatte eksisterende og forurensende systemer og teknologier, samt forbruk av fossile energi bærere. I dag utgjør Fossile Energibærere nær halvparten av Norges energiforbruk og hoveddelen av den synlige forurensningen. Bare tenk hvilket potensial som ligger å venter her, både når det gjelder; sysselsetting, industriutvikling, næringsutvikling og lokal bærekraftig bosetting.
.
Sentralisert kraftproduksjon basert på vedvarende ren energi bør gå direkte til å dekke sentraliserte kraft behov. Norges byer er basert på forurensende import av elektrisk kraft fra desentraliserte strøk og forøvrig i resten av verden så er kraftproduksjonen hovedsakelig sentralisert og basert på “Kjernekraft” og “Fossile Energi Bærere.”
.
Elektrisk kraft er en ferskvare og må anvendes i samme øyeblikk som den blir produsert.
.
H08 . . . Globalt anvendes elektrisk kraft grovt sett slik:
60% til kjøleformål
20% til oppvarmingsformål
15% til transport, produksjon, belysning mv.
05% til husholdninger og private forbrukere
.
I09 . . . Globalt anvendes følgende energikilder, energibærere og ressurser slik:
01% Basert på vedvarende energi, Sol, Bølger, Vind, Tidevann og Geotermisk Energi
07% Basert på vedvarende energi, Vannkraft
07% Basert på fornybar energi, biobrensler (i praksis ikke fornybar)
07% Basert på ikke fornybar energi, Kjernekraft
87% Basert på fornybar energi, olje, kull og gass (i praksis ikke fornybar)
.
20% av klodens befolkning benytter i dag over 80% av de tilgjengelige ressurser.
50% av klodens befolkning bor i dag i byer og er avhengig av å importere energi.
.
80% av klodens energiforbruk er i dag basert på strukturer, metoder og teknologier hvor det er nødvendig å lagre energien før den anvendes.
.
.
J10 . . . Konklusjon: . . . Ovenstående forhold er en stor utfordring ved omlegging fra: “Sentralisert Kjernekraft” og “Fossile Energi Kilder og Energibærere” til desentralisert “Vedvarende ren Energi” og “Bærekraftig Teknologi for omforming, lagring, distribusjon og anvendelse av slik energi.
.
Det er vesentlig å benytte kilder for kulde direkte til kjøleformål, kilder for varmeenergi direkte til oppvarmingsformål, det er også lett å lagre kulde og varme magasinert i vann. Det vil frigjøre over 80% av dagens elektriske kraftproduksjon globalt og muliggjøre en mye hurtigere omlegging til elektrisk drift av transportteknologier og økning av elektrisk jernbanetransport basert på vedvarende ren energi.
.
Over 80% av det eksisterende kraftnettet i Europeiske Land er gammelt og over sin tekniske levealder, det er overbelastet, noe som ytterligere øker den molekylære nedbrytningen av materialene i ledningene, overbelastning øker også overføringstapet, det øker miljøbelastninger og stråling, samt øker kreftfremkallende og skadelig ionisering av lufta som vi alle puster i og som alt biologisk liv er avhengig av.
.
.
K11 . . . Noen nyttige linker. . . . om miljø, energi og potensialer:
.
Google 10 100 – Internasjonal Miljø og Teknologikonkurranse:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/256120_google-10-100-internasjonal-miljoe-og-teknologi-konkurranse
.
Det har kommet inn over 150.000 prosjekt og teknologi forslag til Google, en gruppe spesialister har plukket ut de 100 forslagene som de mener kan hjelpe flest mulig mennesker på kloden.
.
*Det starter en Nettbasert Global Avstemning den 17. mars 2009 for å velge ut 5 prosjekter av de 100, som får pengestøtte fra Google til å bli realisert. Google startet i en garasje for 12 år siden og er i dag et stort Globalt Konsern, derfor tror Google at det nytter å gi slik starthjelp for å skape Kloden til å bli et bedre sted å leve
.
Google 10 100 – Competition for Global Environment:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/231237_google-10-100-competition-for-global-environment
.
Innlegget viser blant annet en tittel oversikt over 24 bidrag til konkurransen som er innsendt av CAFOW
.
Verden og Vedvarende ren Energi – Realistisk å omstille Norge.?:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/264707_verden-og-vedvarende-ren-energi-realistisk-aa-omstille-norge
.
En variant av innlegget er også på sonen Grønn Boks
.
Vind i Norsk Sokkel – eller – Full Gass for Goliat:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263050_vind-i-norsk-sokkel-eller-full-gass-for-goliat
.
Innlegg med kommentarer er også på sonen Vindkraft
.
Stryk Nettleien – gjør Regional kraft Tilgjengelig:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263060_stryk-nettleien-gjoer-regional-kraft-tilgjengelig
.
Vindkraft en Løsning for Vannkraft på Villspor?:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/235404_vindkraft-en-loesning-for-vannkraft-paa-villspor
.
Vindkraft i Vinden – Transport en Tragedie – Finnes Bærekraftige Løsninger?:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/235504_vindkraft-i-vinden-transport-en-tragedie-finnes-baerekra
.
Nasjonal Transportplan – På ville Veier eller helt på Skinner.?
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263054_nasjonal-transportplan-paa-ville-veier-eller-helt-paa-skinner _
.
Innlegget beskriver blant annet hvordan Vindkraft og Termisk kulde og varme i tilknytning til 50 000 kilometer Norske Veier kan dekke hele nasjonens nåværende og framtidige energibehov, både på Kraft, Oppvarming og Kjøling.
.
Vanvittig med Vindkraft – et stort Potensial i framtida med Bærekraftig Design:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/234503_vanvittig-med-vindkraft-et-stort-potensial-i-framtida-med
.
Når Vinden snur etter Høna – Alta utbygginger over alt`da – Allemannseie eller Overgrep?:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263068_naar-vinden-snur-etter-hoena-alta-utbygginger-over-alt-
.
Innlegg med kommentarer er også på sonen Vindkraft
.
Pensjonsfond Utland – omdøpes til – Miljøteknologifond Norge:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263044_pensjonsfond-utland-omdoepes-til-miljoeteknologifond
.
Har Vinden sluttet å Blåse i Grønn Boks – Hva med åpen Dugnad og Debatt.?
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/262972_har-vinden-sluttet-aa-blaase-i-groenn-boks-hva-med-aapen-d
.
Grønn Boks – Hva skjer videre?:
Link: http://gronnboks.origo.no/-/bulletin/show/231410_groenn-boks-hva-skjer-videre
.
.
Er det interesse for videre utvikling og realisering av det jeg beskriver, ta gjerne kontakt. Lisens gis av CAFOW ”Cooperation, harmony And Freedom to Operate this World” Teknologiene er et ”Verdens – arv – produkt” og utviklet med den hensikt å ”Gjøre verden til et bedre sted å leve.”
.
CAFOW – Lisens fungerer på følgende måte; . . . Hver person som ønsker å benytte seg av en eller flere av teknologiene, registrer seg hos CAFOW som lisenstager og får en gratis lisens som varer livet ut. Med en slik lisens kan man få teknologien tilpasset, produsert eller anskaffet på en måte som er best egnet for lisenstager.
.
.
Sist oppdatert den 08. mai 2009, vist 1781 ganger på Origo.no (1436 + 169 + her)
Synes du dette var bra, send gjerne tips til noen du kjenner. Jeg tar gjerne imot innspill, rettelser, kommentarer og bidrag til innlegget.
.
Takk for at du leste innlegget og velkommen tilbake.
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen
0
0
Kommentarer
I en kommentar i denne debatten her; «Hva syns dere om strømprisene og nettleia?» (origo.no), så skrev jeg følgende:
Hva synes du om det Vegard K. E.?
Hei. . . . Når det gjelder Tilknytningsavgift, så er den ment å dekke andel av trafo fra hovedfordelingsnett og inn til privatboligen, inkludert her er dødstrømkostnad, det vil si den krafta trafoen trekker ved svært lavt forbruk, samt kostnad for kabling fra trafo og inn til privat bolig og oppstilling av måleravlesningspunkt. Noen steder er nettett eid privat, sånn som Nordøsterdal Kraftlag, som er et andelslag, der kan også andre kostnader være innbakt i nettleien. Det er jo fint at kundene selv eier nettet, da betaler de penger til seg selv gjennom nettleien.
.
Når det gjelder folk med lite penger, eller folk som har snubla i livet, og det gjør jo de fleste en eller flere ganger, så kan det bli virkelig vanskelig å dekke utgifter til elektrisk kraft, gass, ved, fyringsolje, drivstoff og annet energiforbruk. . . . Jeg mener det er vesentlig at folk kan klare seg privat med egen energiproduksjon, der er mer enn nok for beslutningstagere å styre med, for å oppnå en bærekraftig kraftforsyning til sentraliserte behov og Industrien.
.
Desentralisert kraftproduksjon kan løses ved hjelp av Vindkraft, lagring av energi, for eksempel i form av vann under trykk i trykklufttanker og gjerne i kombinasjon med magnetmotorer som kan lade et slikt energilager i tilegg til vindkraft, bølgekraft, tidevann og strømmende vann i elver, fjorder og sund.
.
I mitt innlegg Pensjonsfond Utland – omdøpes til – Miljøteknologifond Norge så har jeg kommentert akkurat forholdet rundt kraftpris: Kraftprisen til Industri og Næringsliv, der produksjonen er av en slik art at kraft inngår vesentlig i produktet, så bør kraftprisen opprettholdes meget lavt ved hjelp av Offentlig Vannkraft, slik det har vært praktisert i mange år, da må vi nok melde oss ut av EØS først, en slik særordning vil nemmelig ikke ESA og EØS domstolen godta.
.
Norge har sine fordeler, andre nasjoner har andre fordeler, selvsagt bør det være av interesse for det internasjonale samfunnet å for eksempel kunne produsere papir eller aluminium på forholdsvis ren og lokalprodusert vannkraft i Norge. . . . Det vil være et virkningsfullt Globalt miljø tiltak satt ut praksis.
.
Jeg mener at energiprisen bør ligge på om lag 150 øre per kWh, og at nettleien maksimalt bør ligge på 10 øre, at den bør strykes for lokalprodusert kraft levert til lokale kunder og reduseres for regional kraft levert til regionale kunder, på denne måte vil det bli stimulert til:
.
- Etablering av nye “installasjoner for lokal omforming” av “Vedvarende ren Energi”
- Etablering av nye arbeidsplasser, ny desentralisert bosetting mv.
- Etablering av ny pengestrøm fra sentrale strøk til distriktene, bedre handelsbalanse.
.
Hver kWh spart kraft desentralisert, gir mulighet for en kWh mer eksport til sentrale strøk.
Hver kWh elektrisk kraft som blir erstattet med tilsvarende mengde “Vedvarende ren Energi” for eksempel ved bruk av direkte termisk energi fra naturen; kulde til kjøleformål og solvarme til oppvarming, frigjør tilsvarende mengde elektrisk kraft uten nye kraftubygging og uten økning av overføringskapasitet.
.
Kommentar til *Jon Vogt, Dato 2009 03 19
Innlegg ”Stryk Nettleien – gjør – Regional Kraft tilgjengelig”
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen
Takk for utfyllende kommentar med mye interessant faktainformasjon Vegard K. E.. Du skrev:
Jeg skjønner tankegangen din her, men det er jo faktisk også noe som heter nettleie fastavgift. Det vil si en fast sum pr termin som kunden betaler uansett hvor mye strøm kunden bruker, og det synes jeg bryter sterkt med solidaritetsprinsippet. Slik vil jo i visse tilfeller fattigfolk som bruker lite strøm subsidiere andre som bruker mye strøm.
En slik nettleie fastavgift stimulerer jo også lite til at folk kan eksperimentere litt selv for å prøve og klare seg helt uten strømtilførsel fra nettet i perioder. Man har jo betalt tilknytningsavgift for å knytte seg til leveringskanalen, og da mener jeg leverandøren ikke bør ta betalt uten at man bruker noe. Det bør vel også ganske enkelt være mulig for leverandøren å legge en sperre i datasystemet slik at faktura ikke blir sendt ut ved 0 forbruk, slik at en derved også kan slippe å betale fakturaavgift.
Det var vel fram til en gang på 70-tallet her i landet at man betalte såkalt overforbruk, det vil si en høyere kWh-strømpris pr bolig over et visst strømforbruk, og jeg forstår ikke helt hvorfor man gikk bort fra den ordningen.
Hei. . . . Fastavgiften for nettleie koster Nordmenn om lag 24 milliarder kroner i året.
.
Når det gjelder Nettleie Fastavgift så er størrelsen på dette beløpet en økonomisk kompensasjon for Netteiers kostnader i forbindelse med:
.
- Strømtap i Trafo når det ikke brukes strøm
- Større Fordelingsnett for å føre strøm fram til trafo
- Garanti for et maksimalt strømuttak til kunden
.
Når en Privat Kunde leverer kraft inn på nettet, bør kunden da bli tilsvarende betalt av Netteier ?
.
Spørsmål 1. . . . Hvordan kan man for eksempel forholde seg til dette når kunden etter hvert ønsker å redusere eget forbruk og samtidig produsere kraft selv og aller helst selge overskuddskraft i bytte mot kraftbehov når egen produksjon er lav.
.
Spørsmål 2. . . . Hvordan kan man forholde seg til dette når kunden sparer elektrisk kraft ved å; etterisolere huset, montere gardiner som reflekterer tilbake varmetap, installerer solvarme på tak og eller vegg for oppvarming av tappevann og boligoppvarming, varmepumpe for effektiv utnyttelse av solvarmesystemer og energilager, vinterkuldebasert sommerkjøling mv.
.
Spørsmål 3. . . . Hva med en kunde som blir boende alene eller av andre årsaker nesten ikke bruker strøm og der fastleddet i nettleien den faste kostnaden blir hovedandelen av regningen, eller utgjør bortimot halvparten (som det gjør for de fleste forbrukere)
.
.
Dette her er interessante problemstilinger og må løses, her er noen forslag:
.
1. . . . Når en kunde produserer egen kraft og leverer den inn på nettet, da vil hele “Fordelingsnettet” sin evne til overføring av kraft bli “styrket”, energitap blir redusert hos Nettleverandør og mer kraft når fram til kundene. Blant annet så er denne gevinsten er så stor at Nettleie for lokal kraft levert til lokale kunder bør strykes helt, også den faste avgiften kunden betaler i Nettleie. Det kan forsvares også ut fra at de fleste kunder har nedbetalt Netteier sine kostnader for lengst, dersom det er ny installasjon kan det gjøres en begrensning etter et visst antall år med fakturering av en slik fast nettleie.
.
2. . . . Det bør kunne monteres elektroniske strømbegrensere, som begrenser strømmengden inn på trafoen i forhold til faktisk forbruk, slik at tap i trafoen blir minimalisert, det bør også kunne monteres elektroniske omformere som slår inn ved lavt strømforbruk og avlaster trafoen helt i slike perioder.
.
3. . . . Det bør etableres Retningslinjer for hvordan en kunde kan bli belønnet for å bruke lite strøm, det vil ha samme positive effekt på et fordelingsnett at kunden bruker lite strøm som at kunden produserer strøm og sender ut på nettet.
.
4. . . . Grensen for hva en kunde kan levere inn på nettet uten konsesjon bør økes fra 3,6 kW til 36 kW. . . . slik at kunden kan regne en større gevinst på sin investering og samtidig levere kraft når det er egen produksjon og kjøpe kraft når egen produksjon er redusert (Det blåser når det blåser, og er vindstille et sted samtidig med at det blåser et annet sted)
.
Med 2 millioner husstander i Norge, da snakker vi om store penger her. Dersom vi regner med at private folk betaler i snitt 2000 kroner pr mnd i fast avgift for å være tilknyttet nettet uten å bruke strøm i det heletatt. (Bedrifter betaler langt mer, jeg betaler selv over 2000 kr.)
.
Norske Privat Kunder betaler anslagsvis 2 Milliarder Kroner per mnd. i fast nettleie
.
Kommentar til Jon Vogt på sonen “Vedvarende Energi – Bærekraftig Teknologi”
Innlegg: Stryk Nettleien – gjør – Regional Kraft tilgjengelig
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263060_stryk-nettleien-gjoer-regional-kraft-tilgjengelig#comment-820743
Dato: 2009 03 19
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen