Vedvarende Energi - Bærekraftig Teknologi

“Norge på skinner” med “Energivei” og “Jernbanevei”:
.
Transportsektoren – Elektrifisering eller drevet av Luft ?
.
Det kan bygges ut “Norsk Vindkraft” langs 10 000 kilometer E6, E18 med tilknytningsveier, samt 37 000 kilometer Riksveier med 3 000 kilometer tilknytninger.
.
Det vil kunne utgjøre 130 TWh Vindkraft (130 milliarder kWh) eller 26.000 kWh per Nordmann, det tilsvarer Norges vannkraftproduksjon i dag. Kombinerer vi dette med montering av motorer i hjulfelgene på alle kjøretøyer, da vil en slik produksjon faktisk kunne dekke hele energi behovet for transportsektoren.
.
*I dag utgjør transport mer enn 50 % av Norges energibehov, det vil si et konstant energiforbruk på om lag 6 kW (eller 52.000 kWh per år) per Nordmann. Ved å drive kjøretøyene på “Vedvarende ren energi” vil energiforbruket i hvert fall kunne halveres.
.
Det “Termiske Energi Potensialet” fra totalt 50.000 kilometer asfaltert vei, kan utgjøre i overkant av 250 GW (250 millioner kW) . . . . I løpet av et år blir det om lag 2000 TWh (2000 milliarder kWh) eller 4 ganger det Norske energiforbruket, eller tilsvarende 48 kW konstant levert energi mengde per Nordmann. . . . benytter vi 25% av den termiske energien i dette veiarealet på 250 millioner kvadratmeter, vil det alene kunne dekke hele energi behovet i Norge.
.
_*Hovedsaken er å opprettholde stor bevegelsesfrihet og høy levestandard, på samme tid å leve ansvarlig i forhold til ressurser, økosystemer og sivilisasjoner.*
.
Norge på skinner med “Energivei” ?
.
Hvorfor i all verden angår dette deg og meg i et lokalmiljø?: . . . Jo fordi vi som bor i Norge i dag betaler svært mye for drivstoffet, med lokalprodusert vindkraft og termisk energi fra veiarealet blir det over 20 ganger billigere å kjøre bil.
.
Det angår også deg og meg fordi Norge har 37 000 kilometer, for det meste, totalt nedslitte riksveier, der Staten nå ønsker å flytte eierskap og driftsansvar over på Fylker og Fylkeskommuner.
.
Hvorfor i all verden skal vi gå med på noe sånt, når Staten kan sette i stand og modernisere veinettet med “Oljepenger”, og samtidig produsere “Vedvarende ren energi” fra det samme veinettet og dekke alle våre nåværende og framtidige energibehov. ?
.
Riksvei nettet er stort sett i en totalt elendig forfatning og kan ved hjelp av ny tankegang rundt elektrifisering og drift av transportsektoren utgjøre en ressurs og langsiktig inntektskilde både for Lokalsamfunn, Kommuner, Fylkeskommuner og Staten.
.
Veinettet kan faktisk levere varme, kulde og elektrisk kraft, ved å omforme “Vedvarende ren energi” fra vinden og samtidig hente termisk varme og kulde fra veibanen. Energiressursene er helt gratis og tilgjengelig i store mengder, over alt rundt oss, også i nærmiljøet.
.
Inngrepene i naturen er allerede gjort, så hvorfor ikke utnytte dette til noe mer enn bare støv, slitasje, bryderi og kostnader. . . . Ja faktisk så kan veinettet settes i stand av “Oljepenger” og betale pengene tilbake fra inntekter basert på energi leveranser fra veiene selv. . . . Potensialet er helt enormt og meget interessant som bærekraftig tileggsnæring for distriktene.
.
Slik kraft utbygging langs i alt 50 000 kilometer Norske veier, kan skje med helt andre og vakre tekniske løsninger for utnytting av “Vindenergi” og på helt andre og bærekraftige måter enn ved hjelp av visuelt skjemmende, lydforurensende og økonomisk – materielt krevende "Propell turbiner for vindkraft.”
.
.
_Veiarealet alene er på 33 kvadratmeter per person på kloden, dersom vi fordeler det på et framtidig antall på 12 milliarder mennesker.. . . Arealet er i seg selv tilstrekkelig som energifanger for termisk energi, til å kunne forsyne alt av framtidig energibehov på kloden. _Det vil si *12 kW per verdensborger eller 1 261 440 TWh, til sammenligning er Globalt energiforbruk i dag på konstant 1,36 kW per verdensborger, dersom det var fordelt likt på et framtidig antall på 12 milliarder mennesker._ (slik det er i dag forbruker 20 % av befolkningen 80% av alle ressurser).
.
Den termiske energien fra veiarealet kan levere varme om dagen og sommeren fra innstrålt solenergi, ladede partikler og himmellys. Om natta og vinteren kan veiarealet produsere kulde basert på utstråling av varmeenergi mot verdensrommet.
.
_Det kan enkelt bygges ut slike systemer for å levere både; Kjøling, Oppvarming, Bevegelsesenergi og Elektrisk kraft.. . . Varmepumper kan anvendes for å fortette energien i form av varme og kulde, slik at den blir anvendbar gjennom hele året og uansett geografisk beliggenhet._
.
.
Norge på skinner med "Jernbanevei*". . . . Alene ved å anlegge skinneganger på eksisterende hovedveier, kan det spares mer enn 60 % av energibehovet for transport av personer og varer langs veinettet.* Videre kan det legges mikroskinner i småveier helt fram til lokale tettsteder, systemet vil kunne ha en suveren lønnsomhet, både samfunnsøkonomisk, energimessig, veitrafikksikkerhetsmessig og praktisk.
.
Systemet gjør det videre meget enkelt å elektrifisere all veitransport og drive kjøretøyer i kombinasjon mellom elektrisitet og trykkluft, eller på ren trykkluft. Veitransport utgjør i dag hovedforbruket av “Fossil olje basert energi” på kloden og er ansvarlig for den desidert største delen av klodens forurensning i form av støy, støv, kreftfremkallende partikler, samt utslipp av skadelige gasser (blant annet skadelige NoX gasser), samt ufarlig Co2 utslipp.
.
Jeg har allerede vært i kontakt med flere Land og Regioner angående teknologiene, så her blir ting gjennomført uavhengig av Norges respons på planene. . . . Hovedsaken her er å realisere mest mulig, på kortest mulig tid, flest mulig steder.
.
Hvem som blir først er underordnet, fordi alle vil få anledning til å benytte seg av det som er utviklet, i og med at dette nå er “Verdensarv teknologier.”
.
Nå har Norge en mulighet, nå når dette er lagt ut på sonen Grønn Boks, Vindkraft og CAFOW på Origo.no. . . . Norge kan gå foran å vise “ansvar, mot og handlekraft”, landet vårt står i en særstilling, nettopp fordi vi er så få mennesker fordelt på et stort areal, har høyt forbruk, rikelig med “Vedvarende ren energi” tilgjengelig, vi har tilstrekkelig med kapital og teknologisk struktur til å kunne gjennomføre dette meget raskt.
.
Med teknologier og løsninger som skissert i dette innlegget, eller tilsvarende andre løsninger, så bør det ta kortere tid enn et par år å bygge slik “Jernbanevei” fra Malmö i Sverige, gjennom Norge og fram til Murmansk i Russland, og jernbanetilknytninger i Finnland, Sverige og Danmark._
.http://gronnboks.origo.no/-/bulletin/edit/246695_norsk-transportplan-paa-ville-veier-eller-helt-paa-skinner
.
Mer enn halvparten av klodens befolkning bor nå i byer, det er en ekstrem belastning på ressurser, energiforsyning, matvaresikkerhet, økosystemer og menneskers helse. Dette må endres umiddelbart og med drastiske tiltak, ellers vil kloden møte en økologisk og miljømessig kollaps og destruktiv spiral som kan være umulig å snu uten ved hjelp av katastrofer. Teknologier som beskrevet her kan bringe bysamfunn og tett befolkede områder ut av en negativ spiral og inn mot en mer bærekraftig tilværelse.
.
Det er først og fremst avgjørende å bygge om det vi allerede har skapt. . . . For andre alternative teknologier som blant annet inkluderer ny innkjøp av kjøretøyer, der finnes det Globalt; hverken kapital, materialer eller tilgjengelig arbeidskraft:
.
Jeg har derfor studert forholdene nøye og senest anvendt 4 måneder av sommerhalvåret 2008 til å vurdere de siste detaljer og strukturløsninger for teknologiene.. . . Jeg har også vurdert holdbarheten i løsningene sammen med andre mennesker, vurdert realismen ved en gjennomføring og potensielle konsekvenser. . . . Nå er det på tide å bringe dette hjem igjen til Norge og prøve muligheter for en rask realisering her.
.
_Jeg har blant annet utviklet en “bærekraftig transport og energi plan” for den. . . . “Europeiske regionen Banat”. . . . den dekker et meget fruktbart område over landegrensene mellom Ungarn, Serbia og Romania og tilhørte i en periode til det tidligere ”Østerriksk – Ungarske Herredømme”, den gangen utgjorde det ”Sentral Europas Kornkammer”, i dag ligger det brakk, som mye annet i Europa. Banat har en samlet befolkning tilsvarende Norge eller halve Sverige. Senteret for ”Regionen Banat” er byen Timisoara med om lag 500.000 innbyggere. Byen har en meget godt utbygd kollektivt transportsystem (på linje med Wien i Østerrike). Timisoara var først i Europa med elektrisk trikk, trikkesystemet har i dag helt ny skinnegang, byen har i dag en av Europas mest moderne Trolleybusser levert fra Skoda – Iveco. . . . Bussene har dieselaggregat for drift ved strømstans eller kjøring utenfor elektrisitetsnett, de er helt stillegående og lydløse etter veien, de har air klima anlegg. Med en elektrisk motor på 240 KW akselererer de som en motorsykkel. . . . virkelig noe å erstatte den stinkende norske bussparken med.. . . Ja det er bortimot en skam for den Norske befolkning at vi i dag har slike ”gammeldagse og forurensende transportløsninger”, mens det allerede finnes flere og godt utprøvde alternativer som er mye bedre.
.
Skal vi ta Stortingets og Norges visjoner på alvor angående satsing på et renere miljø og elektrifisering av transportsektoren (som ikke bare består av privatbiler, men faktisk også busser og lastebiler) så har fattige land i Europa langt forsprang på Norge, både når det gjelder Trolleybuss og allerede utbygd og også operativt jernbanenett.
.
Teknologiene kan helt realistisk bringe Europa og EU inn i en stabil reduksjon av forbruk og pågående utmattelsesprosess. Det vil si ut av såkalt. . . . “Økonomisk vekst”. . . . og inn i en jevn økning av. . . . “Økologisk vekst”. . . . som er den reelle måten å kunne styrke utviklingen av et bærekraftig samfunn på.
.
.
Innlegget er sist oppdatert den 08. mars 2009 og vist 317 ganger på Origo.no
.
Skrevet av Vegard K. Emanuelsen, som innlegg på sonen “Grønn Boks”, sonen “Vindkraft” og sonen “CAFOW”, på Origo.no
.
Dette er et bidrag og forslag til Norsk Transportplan og om Elektrifisering av transportsektoren, frist for innsendelse til Regjeringen er etter det jeg har skjønt nå tidlig i mars 2009. Er det noen her som ønsker å bidra, med beregninger, tegninger, bilder eller med å lage en presentasjon av arbeidene, vær velkommen.
.
Se på sonen "CAFOW*":http://origo.no/-/bulletin/show/231237_google-10-100-competition-for-global-environment eller på Grønn Boks eller se også på tilsvarende informasjon, men noe utvidet i forhold til denne siden, på:* Vindkraft i vinden – Norsk Transportplan – På ville veier eller helt på skinner ?:
.
Link på CAFOW: http://origo.no/-/bulletin/show/231237_google-10-100-competition-for-global-environment
Link på Grønn Boks: http://gronnboks.origo.no/-/bulletin/edit/246695_norsk-transportplan-paa-ville-veier-eller-helt-paa-skinner
Link på Vindkraft: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/235504_vindkraft-i-vinden-transport-en-tragedie-finnes-baerekra
.
.
Elektrifisering – Transportsektoren på ville veier ?:
.
Dersom noen ba NSB om å kjøre batteritog på Nordlandsbanen eller Rørosbanen, ville et slikt forslag da bli tatt seriøst ? Samtidig vet vi inderlig godt at varetransport anvender hovedandelen av fossile energi kilder på kloden og hovedsakelig foregår på vei og at jernbane forurenser langt mindre. . . Dersom 1+2 fortsatt er 3, da bør vel også løsningen for tungtransport være enkel ?
.
Energy Campen i Grønn Boks har opprettet en “Arbeidsgruppe for veitransport”, de frammer sitt første forslag for Regjeringen nå i begynnelsen av mars 2009 om “Elektrifisering av transportsektoren”. Det kan få konsekvenser for Norges offisielle satsinger fram mot 2010. Her kommer betraktninger, forslag og innspill i skriftlig form til; “Arbeidsgruppen for Veitransport”, Regjeringen, Det Norske Folk og alle andre befolkningsgrupper:
.
.
Vindkraft og bølgekraft, betraktninger og potensialer i forhold til transportteknologier:
.
Kjøretøyer kan drives på energien fra sol og nattekulde, bølger, vind og tidevann. Tenk deg en rekke med kraftverk for omforming av vindenergi langs en hovedvei eller jernbane eller en rekke med usynlige bølgekraftverk langs en kystlinje, de produserer vanntrykk som igjen kan magasineres i høydebassenger eller magasineres i form av trykkluftlager i; fjellhaller, tanker under bakken eller på egnet havdyp. Energien kan også magasineres i form av temperaturforskjeller mellom et termisk energi lager for varme og kulde, gjerne i kombinasjon med lagring av trykkluft.
.
Vanntrykk eller lufttrykk kan omformes igjen til væsketrykk og drive hjulene på et kjøretøy uten bruk av elektrisk strøm, trykket kan også direkte omformes til produksjon av varme, kulde og elektrisk kraft. Lufttrykket kan lagres i mindre tanker som under kjøring hurtig kan byttes eller etterfylles ved behov, raskere enn å fylle diesel eller bensin på et kjøretøy.
.
Det vil jo være helt urealistisk og ikke engang tilgjengelig nok materialer for å utstyre alle kjøretøyer på kloden med magnetmotorer, elektromotorer, batterier og eller aggregat drevet framdrift.
.
Det er nødvendig, innen kort tid, å bygge om eksisterende kjøretøyer og transportteknologier til å kunne drives med 100 % vedvarende ren energi. Det er dessuten et mindretall av befolkningen som har tilgang til et personlig kjøretøy, de som enda ikke har slik bevegelsesfrihet fortjener å kunne skaffe seg bærekraftige løsninger
.
80% av Norges energi forbruk er magasinert energi før det omformes og anvendes. 30% av energibehovet er magasinert vannkraft, mens om lag 20% blir produsert fortløpende fra kontinuerlig tilsig av vann. Om lag 50% av energibehovet er dekket med fossile energi kilder og energibærere.
.
Slik kan energi lagres miljøvennlig
Link: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=113
.
Fordelingen på 80% mellom magasinert vannkraft og eller magasinert fossil energi og 20% som går direkte til faktisk forbruk er forholdsvis representativt for gjennomsnittet på resten av kloden. Det forholdet får stor betydning for design av “nye vedvarende energiløsninger.” I praksis betyr det en stor utfordring ved nedtrapping av fossile energi kilder, som samtidig både er energilager og energibærer, mens elektrisk kraft kun kan produseres i det øyeblikket det benyttes. (tregheten i et stort kraftnett er maksimalt 8 til 10 minutter)
.
Hvordan kan “Vedvarende ren energi” fra Sol, Bølger, Tidevann og Vind skape en Bærekraftig energiforsyning i framtida. Det må gjøres noe nå og situasjonen er mer alvorlig enn ved en militær unntaktstilstand, har industri, designere og ingeniører blitt moblisert for en slik miljøskapt global unntaktstilstand? eller er “*fire fine lænestola og ein parasoill mot sola”* det alternativet vi ser foran oss og en løsning med knappe 10% av norske privatbiler elektrisk drevet (220.000 biler) innen 2020. Er det virkelig den høyeste målsetningen vi kan plastre situasjonen med ?
.
Norge har vannkraft som elektriske hoved forsyning, hvor har vi tenkt å hente energien for å elektrifisere transportsektoren ? Hvordan skal kraften transporteres ? Hva gjør andre land, hvilke problemstillinger er det i resten av verden, vi er ikke lenger alene på denne kloden og må derfor “tenke globalt og handle lokalt” Det eksisterende størmnettet er overbelastet og gammelt, hva gjør vi når det bryter sammen ? Kan elektrisk kraft til drift av kjøretøyer frigjøres ved å erstatte elektrisk oppvarming med direkte bruk av “Vedvarende ren energi” fra sol, bølger, tidevann og vind ? Kan gjøretøyer med fordel drives på en annen måte enn ved elektrisk drift ?
Nå skjer det saker og ting i USA, se et eksempel her i Michigan:
Link: http://progressmichigan.org/page/speakout/granholmcherryno
Link: http://progressmichigan.org
.
Det vil jo være meningsløst å bytte fossile energi bærere, som i dag er vårt største energi lager på kloden, med batterier . . .
.
Dersom noen ba NSB om å kjøre batteritog på Nordlandsbanen eller Rørosbanen, ville et slikt forslag da bli tatt seriøst ? . . .
.
Men når vi diskuterer veitransport for privatbilisme, så er batterier liksom en selvfølge, og ikke nok med det, så er batteriene stasjonære, det binder kjøretøyet til ladestasjonen og passiviserer hele investeringen i et tilsvarende lagt tidsrom.
.
Dersom noen ba en gutt kjøpe batteribil og bilen måtte stå til lading, tror du da at gutten heller ville valgt å kjøpe en lekebil der batteriet hadde hurtigutskifting, slik at leken kunne fortsette uavbrutt ?
.
.
Bærekraftige transportløsninger kan etableres ved å:
.
1 . . . Redusere reisetid og kjøreansvar (sløsing med mental energi)
2 . . . Redusere luftforurensning (forstyrrer fotosyntesen, gir kreft mv.)
3 . . . Redusere støy og energibruk (stresser klodens økosystemer)
.
4 . . . Redusere materialforbruk (vise respekt for klodens potensialer)
5 . . . Bygge om det som allerede er skapt (vis respekt for utført innsats)
6 . . . Redusere transportbehovene (finne nye måter å gjøre tingene på)
.
.
I følge Aftenpostens A- magasin nr. 8 den 20. februar 2009, der framkommer det på side 31 en interessant visuell framstilling av globalt klimagassutslipp fra “Vei basert varetransport”:. . . Oversikten viser at om lag 79,5 % av utslippet kommer fra veitransport, 13 % fra luftbåren transport, 7 % fra maritim transport og 0,5 %fra jernbane.
.
Skal vi erstatte fossile energi kilder og energi bærere anvendt for veitransport med vedvarende ren energi, så må samtidig den samme energi mengden lagres før den anvendes.
.
Dersom det anlegges elektriske ledninger langs hovedveiene og benyttes tilsvarende teknologier som for “Trolleybuss” , så kan andelen direkte energi økes. Trolleybuss teknologien er 100 år gammel og benyttes for offentlig persontransport i 87 store byer i verden, samt flere tettsteder. (I Norge er det kun Bergen som har Trolleybuss, Oslo og Drammen hadde ironisk nok “Trolleybuss” tidliegre.)
.
Trolleybuss teknologien kan gjerne benyttes også for tungtransport og varetransport. Det vil hjelpe fint lite på de totale klimagassutslippene fra veitransport og forbruk av fossil energi dersom privatbilismen går over på batteridrift, det er tungtransport som utgjør den store andelen av energiforbruk, og den må over på jernbane, eller det må bygges skinnegang og elektriske kraftledninger i eksisterende hovedveier, gjerne i kombinasjon med ladestasjoner for trykkluft og trykkluftdrift av kjøretøyene, spesielt for akselrasjon, oppoverbakker og lagring av bremseenergi fre lange nedstigninger.
.
En løsning med skinnegang i eksisterende veinett for “Hovedveier og Riksveier”, det tiltaket vil alene bidra til drastisk redusksjon av energiforbruket. Et tonn fraktet en kilometer på Jernbane eller trikkeskinner, har en reduksjon i energiforbruk på hele 60 % i forhold til et tonn fraktet en kilometer på vei.. . . Vi mangler plass til å bygge nye jernbaner slik at mer godstransport kan komme på jernbane uten å hindre den økende persontrafikken. (økende i forhold til persontrafikken for 60 til 120 år siden, da de fleste eksisterende jernbaner ble planlagt og bygget) . . . . Av miljøhensyn vil det også tale sterkt for en opprusting av vei ved hjelp av skinnegang:
.
01 . . . Reduserer energiforbruket med over 60%
02 . . . Reduserer støy, svevestrøv og kreftrisiko
03 . . . Øker trafikksikkerheten drastisk
04 . . . Reduserer forsikringsutbetalinger
05 . . . Reduserer dannelser av kø
06 . . . Åpner for kollonnekjøring i rushtiden
07 . . . Åpner for kollonnekjøring av godstrafikk
08 . . . Åpner for fleksible trasevalg for trikk
09 . . . Dobler effektiv transporthastighet i byer
10 . . . Opprusting av 137 000 km. nedslitte Riksveier
11 . . . Opprusting av 10 000 km. veier, som E6 og E18
12 . . . Åpner for elegant elektrifisering av transportsektoren
.
Dette kan gjøres ved å anlegge mineralfiberarmerte betongelementer på eksisterende veibaner, krysslagt med element skjøtene i diagonal mot kjøreretingen. Dette er en fordel fordi hovedmengden av veier i dag ikke er fundamentert for vogntog og annen tungtransport, bæreelementene vil fordele aksel trykket over et mye større areal og veilegemet øker dermed bæreevnen uten deformasjoner. Kjørebanene i hovedfeltet kan hver seg ha en total bredde på 3000 mm.
.
Bæreelementene kan også utrustes med kulverter som kan føre Fjernvarme, Fjernkulde, Fiberoptiske kabler for data, telefon og TV, samt signalkabler for transportsystemet og Væskekjølte kabler for HVDC hoved tilførsel og også rør for kraftoverføring via vanntrykk.
.
Over bæreelementene kan det legges tynnere sliteelementer som har skjøtene mer diagonalt i forhold til kjøreretningen og samtidig spor for skinneganger, strømførende skinner og kanaler for HVDC adaptere.
.
Mellom kjørefeltene anlegges et 500 eller 600 mm. opphøyet felt, gjerne med en total bredde på 2000 mm. (100 + 800 + 200 800 + 100 mm) Feltet fungerer i utvidede veibaner som perrong for på og avstigning, det fungerer som evakueringsvei ved ulykker. Feltet har også mikro skinneganger for mikro kjøretøyer, sånn som elektrisk sykkel, moped, varetransport av stykkgods og innebygde personlige eller offentlige mikro kjøretøyer. Silke mikro skinneganger kan nå helt inn til lokale tettsteder og legges enkelt ned i eksisterende veibaner ved hjelp av en asfaltfres. Kostnad og gevinst ved slike mikro skinneganger er helt suverent fordelaktig.
.
For hovedveier som E6, E18 og Riksveignettet, så vil en slik “Skinnevei” bygge totalt 8000 mm. i bredden. (3000 + 100 + 800 + 200 + 800 + 100 + 3000 mm.) Alle de aktuelle veibaner har plass til en slik konstruksjon, videre har det ingen betydning om denne framtidige konstruksjonen stikker utenfor eksisterende veiskulder. Hovedveibanene bør ha et rekkverk på 500 eller 600 millimeter for å redusere skader og risiko ved en eventuell avsporing, ras inn mot veibanen, barn som aker, sykler eller løper etter en ball og flokker av beitende eller ville dyr som kan komme inn i hovedveibanene.
.
Midfeltet kan ha kjørebelysning og signalbelysning fra undersiden og inn på veibanen. Midfeltet kan ha en midtseksjon som kan bære konstruksjoner for langsgående strømførende skinner (HVDC) til hovedkjørefeltene. Videre kan det anlegges tuneller over for innebygde gangfelt, termiske og elektriske solfangere og “seil vogner for produksjon vindenergi” langs hele veibanens strekning, slike innretninger for omforming av “Vedvarende ren energi” kan alene dekke hele energibehovet for all transport langs hoved veiene, der dette er installert.
.
Selve skinnegang og strømførende skinner legges ned i sliteelementene fra rull (koil) og kan legges kilometervis og hurtig uten skjøter. Det kan enkelt vedlikeholdes eller fornyes med samme prinsipper og metode. Slitematerialene av metaller kan eletronisk beskytes (pleteres) med spesiallegeringer av metaller og keramer, det kan øke levetiden på slitedekket mange 100 ganger. Overfatebehandlingen i kombinasjon med bruk av tynnere materialer, reduserer materialforbruket drastisk i forhold til eksisterende teknologier på skinneganger for Trikk, Tbane og Jernbane. Det må ikke gjøres slik på de første 10.000 kilometer slik “vei på skinner” men kan videreutvikles underveis.
.
Poenget nå er å komme raskt i gang, slik at det kan legges dobbelt spor skinnegang fra Malmö i Sverige, langs E6 fra Svinesund og langs Norge, helt opp til Kirkenes og derfra videre langs eksisterende hovedveier og derfra tilknyttes Jernbaner i Sverige, Finnland og Russland.
.
.
Eksisterende kjøretøyer kan meget enkelt bygges om til å samtidig kombinert kunne kjøre på skinnegang og vei. Eksisterende privatbiler har korrekt hjulavstand for skinner, de trenger bare å bytte felger og hjul. Eksisterende lastebiler og busser kan enkelt bygges om til å ha dobbelt hjulsett, gummihjul ytterst og skinnegående hjul innenfor. Slik ombygging kan også kombineres med hydraylisk og trykkluftdrevne motorer, samt elektromotorer kombinert med generator, innebygget i hjul felgene.
.
For at ombygde kjøretøyer skal kunne drives elektrisk, da må det monteres teleskoparm med slepesko (noe tilsvarende til systemet for Trolleybuss i dag):
.
Mikro kjøretøyer og lette kjøretøyer, sånn som personbiler kan drives med Lavspent likestrøm (LVDC) fra skinnegangen, de strømførende skinnene kan i tilegg også legges på siden av veibanen eller over veibanen, alt avhengig av lokale forhold, slike variasjoner kan for eksempel forekomme ved; bilferger, tuneller, broer, veikryss, parkeringsplasser med videre.) . . . Spenningsnivåer kan for eksempel være 48 volt DC for mikrokjøretøyer og 96 volt DC for lette kjøretøyer, avhengig av om strøm opptaket fra skinnene seriekobles eller paralellkobles mot kjøretøyets framdriftssystem.
.
Tunge kjøretøyer som Trikker, Busser, Lastebiler og Vogntog kan drives med Høyspent likestrøm (HVDC) fra lukkede strømførende skinner nedlagt i veibanen, (visuelt sett tilsvarende som Taubanetrikk) på siden av veiebanen (visuelt tilsvarende som T- baner) eller over veibanen. (visuelt tilsvarende som Tog, Trikk og Trolleybuss) Alle varianter kan forekomme på en og samme veistrekning, avhengig av praktiske, estetiske of tekniske hensyn. . . . Speningsnivåer kan for eksempel være 1000 volt for person transport kjøretøyer som busser og trikker og 10.000 volt for varetransport og tungtransport kjøretøyer.
.
Det er mye mer aktuelt å drive kjøretøyer på denne måten nå enn for 100 år siden. Dette på grunn av at vi har kraftelektronikk som kan erstatte materialkrevende transformatorer. Vi har nye materialteknologier for kabler, koblinger, strømførende skinner, kapslinger og isolasjonsmaterialer. Vi kan ha væskekjølte strømbaner som gjenvinner varmetapet ved kraftoverføringen ved hjelp av varmepumper, reduserer den elektriske ledningsmotstanden i materialene og øker sikkerheten ved overoppheting, lynnedslag og brann. Vi har plastmaterialer som er elektrisk ledenden og halvledende, det betyr at strømskinner for spenninger under 500 volt (hvor elektronene holder seg inne i det ledende materialet) kan være dekket med palstmateriale, arealet mellom strømskinne og “stømadapter eller slepesko” avgjør hvor store strømmengder som kan slippe fra den elektriske lederen, gjennom plasten og ut til strømmottageren. Dermed forhindres store strømmengder å flytte seg over et lite punkt, smelteenergien i slike gnister (flere tusen grader) blir dermed forhindret, og om man tar på strømlederen, så vil den lede dårlig, fordi det elektrisk ledende plastmaterialet fungerer som en strømbegrenser. Mulighetene her er mange, dette var bare nevnt som et eksempel.
.
.
Langs alle eksisterende veier er det stort sett økt vindhastighet på grunn av beliggenhet i terrenget, at det er fjernet vegetasjon og åpnet en gate i landskapet. Dette kan utnyttes for å produsere vindkraft og samtidig forsyne transportårene kontinuerlig med vedvarende ren energi.
.
Tenker vi oss, at vi samtidig ønsker å gjøre samfunnet mer og mer uavhengig av elektrisk kraft i kombinasjon med lavere forbruk av elektrisitet til utstyr og i private husholdninger: Det er det faktisk mulig ved hjelp av “desentralisert omforming av energien i bølger og vind” anvendt for direkte drift av kjøretøyer, som erstatter fossile drivstoff uten å gå via produksjon, distribusjon og lagring av elektrisk kraft. Elektrisitet er, slik det produseres, transporteres og anvendes i dag, en av klodens største og mest destruktive forurensningskilder.
.
.
Magasinert energi fra bølger og vind i form av trykkluft og vanntrykk kan benyttes til følgende:
.
- Å produsere vanntrykk som distribueres og benyttes til kraftproduksjon hjemme hos sluttforbrukere.
- Å produsere vanntrykk som omformes til lufttrykk og direkte kan drive allerede eksisterende kjøretøyer.
- Å produsere varme og kulde som kan distribueres via vannledningsnett til sluttforbrukere.
.
- Å produsere Hydro- Oksygen gass for drift av forbrenningsmotorer, strømaggregater, belysning og ovner.
- Å produsere elektrisk kraft som kan benyttes direkte hos sluttbrukere til drift av for eksempel varmepumper.
- Å produsere elektrisk kraft i eksisterende vannkraftverk, når det er behov for ekstra kraftproduksjonen.
.
Tenk deg en helt vanlig bil som går på fossile brensel i dag. Bilen kan enkelt utrustes med felger, der det er innebygget en hydraulisk motor i kombinasjon med en permanentmangnetmotor som fungerer både som generator og elektrisk motor. Trykkluft omformes til væsketrykk og kan drive bilhjulene direkte uten elektrisitet.
.
Når du kommer til jobben eller kommer hjem, så plasseres bilen i garasjen og produserer elektrisitet ved hjelp av de hydraulisk drevne hjulmotorene som samtidig driver generatoren og er frikoblet fra felgens ytterste ring der hjulets gummi er festet. På den måten vil bilen bli husets framtidige kraftverk, nesten uten ombygging.
.
Når trykklufttankene lades med luft, så blir det produsert varme, denne varmen blir overført til vannet som sprøytes inn for å kjøle luftvolumet som er under komprimering. Dermed får huset levert varmt vann til boligoppvarming og forbruksvann. Løsningen gir 100 % utbytte av vanntrykket som er tilført til huset.
.
Så enkelt kan det gjøres, både biler, busser, lastebiler, traktorer tog og fly kan drives på slik trykkluft. Dette er en av løsningene og det kan gjøres på flere måter.
.
Dette innlegget om transport og vindkraft er oppdatert sist den 22. februar 2009. I dette innlegget er det også hentet stoff fra “Grønn Boks” på www.origo.no, skrevet av Vegard K. Emanuelsen, den 03. februar 2009. Innlegget har også flere morsomme, fantastiske og nyttige linker og videoer på You Tube.
.
.
Diverse linker til inspirasjon og støtte for teknologiene:
.
Volvo med en motor i hvert bilhjul, til inspirasjon:
Link: http://www.tu.no/samferdsel/article110842.ece
Trykkluftdrevet bil, en framtid mulig uten elektrisitet:
Link: http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/2281011.stm
MDI – Samarbeider med Tata Motors, Trykkluftbiler, en revolusjon for rent miljø:
Link: http://www.mdi.lu/english/
Energilagring ved hjelp av trykkluft, referanseprosjekter:
Link: http://www.aip.org/isns/reports/2001/025.html
Nullutslippsfly drevet av trykkluft, vinkraft i vinden:
Link: http://www.youtube.com/watch?v=0QZ1KzveIic&NR=1
Nitrogen, energilagring og som mulig drivstoff i biler:
Link: http://www.ipsi.com/Tech_papers/cantarell2.pdf
Tenk deg en bil som denne, men trykkluftdrevet ved all småkjøring:
Link: http://www.youtube.com/watch?v=6w4QGMPyRi0
Til opplysning om vannets egenskaper:
Link: http://www.youtube.com/watch?v=r7fEHYkGxd0&feature=related
Om teknologi, luftrykk, musikk og fornøyelse:
Link: http://www.youtube.com/watch?v=xciMO5Megr0&NR=1
Såpevann blir til Hydro-Oksygen:
Link: http://www.youtube.com/watch?v=YU47blakiiI
HydroOksygen, for teknisk interesserte:
Link: http://www.youtube.com/watch?v=JQeAPlKXu1A&feature=related
Overunitysteam fra mekanisk energi:
Link: http://www.youtube.com/watch?v=yh_-DUKQ4Uw&feature=related
Til inspirasjon om lufttrykk og vanntrykk:
Link: http://www.youtube.com/watch?v=OsW8zctD7CM&NR=1
Om bruk av naturen, Viktor Schauberger:
Link: http://discaircraft.greyfalcon.us/Viktor%20Schauberger.htm
Ideell også som trykkluft motor, til inspirasjon:
Link: http://www.youtube.com/watch?v=G3E2tv8UgfU&NR=1
Motor som kan generere elkraft i private hus:
Link:http://www.youtube.com/watch?v=ENsnutreEjQ&NR=1
Strømmende vann og vind er samme sak:
Link: http://www.youtube.com/watch?v=USavlf9xwXw&feature=related
Turbin kan brukes for vind som for vann:
Link: http://www.youtube.com/watch?v=IKbxu-vxhuw&feature=related
Magnetmotor, en mulig del i et kjøretøyer:
Link: http://www.youtube.com/watch?v=PFGiWiXMHn0&NR=1
Overunity energi i Japan, ombygging av elmotorer:
Link: http://www.youtube.com/watch?v=qQAo3O2d8cU&NR=1
Generator ombyg for å hente fri energi:
Link: http://www.youtube.com/watch?v=vDeXTXYFKAY&feature=related
Om energi, bevissthet og nye teknologier på kloden:
Link: http://www.theorionproject.com
“Et samfunn som lever i harmoni utvikler også teknologi i harmoni med seg selv og naturen, her basert på fri statisk elektrisitet i lufta: ":http://video.google.com/videosearch?q=freeenergy+generator&emb=0&aq=0&oq=free+energy#q=Methernitha%20Testatika&emb=0
Link: http://video.google.com/videosearch?q=free+energy+generator&emb=0&aq=0&oq=free+energy#q=Methernitha%20Testatika&emb=0
Nyttig bakgrunnsinformasjon om energiformer, forbruk og klodens situasjon i dag:
.
20 % av befolkningen på kloden har i dag tilgang til 80% av alle ressurser, denne skjevfordelingen i kombinasjon med et økende forbruk av begrensede ressurser, er hovedårsakene til den destruksjon, miljø belastning og forgiftning kloden utsettes for.
.
Globalt forbrukes kontinuerlig 1,36 kW per person dersom vi fordeler nåværende energiforbruk likt på 12 milliarder mennesker. Norge har et kontinuerlig forbruk på 12 kW per innbyger og om lag halvparten av dette er basert på fossile energi kilder.
.
Om lag 1% av klodens energi forbruk er basert på vedvarende energi som; sol, bølger, vind, tidevann og vannkraft. I framtida kan denne prosent andelen økes til om lag 10% av energiforbruket, beregnet ut fra en befolkning på 12 milliarder mennesker og et konstant gjennomsnittlig forbruk per person på 12 kW eller 105.000 kWh per år.
.
Om lag 7% av det globale energiforbruket er basert på “fornybare energi kilder” som biobrensler, disse ressursene overbelastes og anvendes på vanvittige måter og sløserier. For eksempel til brensel og tørking av te og kaffe, de kan i praktisk og bærekraftig energihåndtering ikke regnes som fornybare energikilder. Det vil gå fullstendig galt å øke denne andelen, biobrensler og biologiske restmaterialer bør i framtida kun brukes som råstoff til produksjon av; papir, isolasjonsmaterialer, bleier, bind og som råstoff til produksjon av biologisk smelteplast. Det bør bli et globalt totalforbud mot industrielt forbruk av biologisk materiale og mat til; forbrenning, koking, tørking, drivstoff, energi, produksjon og landbruk.
.
Dersom de globale biologiske ressursene per person, med dagens produksjon, var fordelt på 12 milliarder mennesker, blir det slik; 140 kg korn, 130 kg sukker og 1000 kg økologisk tilgjengelig av andre biomasser, av dette anvendes om lag 240 kg (eller ca 840 kW) til diverse brenselformål. Samlet fornybar årsproduksjon er ca 4000 kg biomasse eller ca 8 tørr -fastkubikkmeter pr person fordelt på 12 milliarder mennesker. (global produksjon av biologisk materiale er fornybar med om lag 48.000 milliarder tørrstoff kg pr år) Regnestykket viser at vi forbruker om lag 510 kg av totalt 1000 kg økologisk tilgjengelig biologisk materiale pr år. Differansen blir benyttet til for eksempel byggematerialer eller blir stående ubenyttet. Dersom vi beregner energi innholdet av for eksempel 400 kg biologisk tørket materiale, blir det omtrent 1400 kW (tilsvarer omtrent 200 kg fossilt drivstoff). Vi ser her at det er helt urealistisk å erstatte fossilt drivstoff med fornybare energi kilder da slikt forbruk per person til sammenligning er om lag 9200 kW.
.
*Om lag 7% av energi forbruket er basert på vedvarende energi i form av vannkraft.
.
Om lag 7% av energi forbruket er basert på ikke fornybare ressurser energimengden frigjøres ved kjernespaltning av atomer. Denne energiproduksjonen er hovedansvarlig for den menneskepåvirkede oppvarmingen av kloden. Dette skjer på grunn av at ufullstendige elektronfragmenter fra kjernespaltning tiltrekkes av klodens elektromagnetiske felter og samler seg rundt polområdene, der de angriper gassmolekyler som ellers ville beskytte kloden mot energiholdig og skadelig innstråling fra kosmos.
.
Hele 78% er basert på fornybare ressurser som; fossil olje, kull og gass, men overbelastes med et forbruk på mer enn 800 ganger fornyelsen og regnes derfor i praksis som ikke fornybare energi kilder. Dersom vi omregner forbruket av fossil energi, fordelt på 12 milliarder mennesker, så blir det om lag 1160 kg per person per år, den fornybare gjenveksten av fossil energi er til sammenligning med forbruket, på bare 84 kg per person pr år. Det vil si at dagens forbruk er 13 ganger større en den fornybare produksjonen (fornybar i perspektiver som gjelder klodens mengde fossil energi på 168 milliarder tonn, fossil energi er globalt fornybar med 1000 milliarder kg per år)
.
.
Hva kan gjøres for å bygge om det vi allerede har skapt, slik at det blir bærekraftig?
.
Når det gjelder transport, så kan dette enkelt gjøres ved å bygge om nye kjøretøyer eller montere ekstrautstyr på eksisterende kjøretøyer:

1. Det kan lages hjulfelger med innebygget elektromotor eller hydraulisk motor.
2. Videre kan det monteres teleskoparm med slepesko for lavvolt eller høyspent likestrøm
3. Det kan monteres hekkaggregater der det er småveier uten infrastruktur, som kan drives av magasinert ren vedvarende energi.
4. Det kan også monteres ekstra bokser, bagasjetraller eller tilhengere med egen energiforsyning og forurensningsfri drift på hjulene.
5. Det kan også monteres trykklufttanker eller termisk isolerte og trykkløse tanker med flytende oksygen, hydrogen eller nitrogen som drvstoff.
6. Det kan også anvendes bærekraftige og forurensningsfrie brensler i fast form som; “Industrielt ECO – Karbid” eller “Industrielt ECO – Carbon”
   .
   Alt dette kan gjøres helt uten ombygging av eksisterende kjøretøyer, kun ved montering av nye felger med innebygde motorer, samt enheter for lagring av energi og hekkaggregater eller teleskoparm med slepesko for å hente energi fra strømførende skinner.
   .
   Når det gjelder nødvendig infrastruktur, så kan det enkelt legges ned strømførende skinner for 48 volt DC i asfalten for små kjøretøyer og 1000 volt DC eller høyere spenninger i strømførende luftledninger, kantledninger eller bakkemonterte skinner for store kjøretøyer. Strømførende skinner i veiene kan kombineres med skinnegang for hjulene, det vil redusere rullemotstanden og dermed energiforbruket med over 60 .
   .
   Det kan monteres høytemperatur energi fangere i skinnegangen, både for jernbane, trikk og tebane. Det kan monteres lavtemperatur energifangere i alle hovedveier. Om dagen og sommeren kan det hentes varme, om vinteren og natta kan det hentes kulde, energien kan benyttes direkte, lagres eller omformes til el kraft.
   .
   Potensialet for energitilførsel av høytemperatur energi fra skinneganger og lavtemperatur fra vier, kan forsyne alle klodens byer og dekke energibehovet for all transport og samtidig både behov for kjøling og oppvarming av bygninger.
   .
   Veiarealet er om lag 33 m2 pr innbyger fordelt på 12 milliarder mennesker. Dersom det bygges ut energifangere på 24 av de eksisterende veiarealet, vil det kunne gi en kontinuerlig og vedvarende energiproduksjon på 12 kW per person fordelt på 12 milliarder mennesker. Det er om lag 16 ganger den globale energiproduksjonen i dag. Det vil si at om vi starter med 2 kvadratmeter installasjon i veier og skinneganger pr person som lever på kloden i dag, så vil det alene dekke det nåværende energibehovet.
   .
   På relativt kort sikt, vil det komme teknologier på markedet som er basert på såkalt “fri energi”, det er energi som transformeres ned fra andre høyere energinivå. Dette kan gjøres ved hjelp av blant annet permanentmagnetmotorer og ombygging av elektriske motorer, disse kan siden installeres i kjøretøyer og mate et slikt strømnett i veiene, mate energilagre og mate arbeidsplassen eller privathuset med energi. Det eksisterer kun materialer for produksjon av slike innretninger til å kunne dekke deler av det framtidige energibehovet.
   .
   Elektrisitet er i seg selv en av klodes største forurensningskilder slik det produseres, transporteres, omformes og anvendes i dagens samfunn. Det er vesentlig å legge alt i HVDC væskekjølte kabelnett under bakken, det er også vesentlig å bygge inn omformere slik at all distribusjon i husene blir 48 volt likestrøm (DC)
   .
   .
   Luft som drivstoff. Man kan vanskelig tenke seg noe mer miljøvennlig fremdrift. Selv en el-bil kan ikke konkurrere når det gjelder virkningsgrad. Det har tatt 10 år for Guy Nègre, grunnlegger og leder av MDI, å utvikle en slik oppfinnelse. Den første som profiterer på dette er Tata Motors i India. Den indiske automobilkjempen, med 5,5 milliarder US $ i årlig omsetning, kjøpte i januar måned lisensrettighetene for å utnytte systemet, en kontrakt som har reddet MDI med sine 12 ansatte – en bedrift som har gått gjennom mange vanskelige år. På tross av en epoke nå hvor ”sustainable development” (bærekraftig utvikling) er på moten, er det vanskelig å forstå at Guy Nègre’s prosjekt har hatt store problemer med å overleve. (Ingen blir profet i sitt eget land, bemerkn. TJ) (et utdrag fra artikkel skrevet av Michelle Achard i næringslivsmagasinet ”Entreprendre” April 07 – fritt oversatt fra fransk av TJ & JDN)
   .
   Til sommeren starter Statkraft byggingen av verdens første komplette saltkraftverk på Hurum i Oslofjorden. Saltkraftverk kan bygges i fri luft eller under bakken ved utløpet av elver i havet. Den beste plasseringen er ved eksisterende vannkraftverk, der det allerede finnes infrastruktur. Saltkraft utnytter det osmotiske trykket som oppstår når saltvann trekker til seg ferskvann for å utligne saltinnholdet mellom de ulike vann kvalitetene. Det osmotiske trykket som oppstår tilsvarer en vannsøyle på 270 meter, eller et trykk på 27 bar. Væsketrykk fra saltkraft kan lett omgjøres til lufttrykk og forsyne transportteknologier med energi og også lagres i fjellhaller til det er behov for energien.
   .
   .
   Verden og vedvarende ren energi – Realistisk å omstille Norge ? . . . Norge kan helt realistisk og allerede innen 2016 omstilles til 100 % vedvarende ren energi (stoff hentet fra sonen Grønn Boks på www.origo.no)
   Skrevet av Vegard K. Emanuelsen den 1. februar 2009 og sist oppdatert den 09. februar 2009:
   .
   Elektrifisering av transport på land, tilsvarende slik det er for jernbane og trolleybuss i dag, samt ombygging av sjøtransport til bølgedrift og bruk av direkte varme og kulde til oppvarming og kjøling. . . .
   .
   Dette vil kunne frigjøre 50 % av dagens elektriske energiproduksjon (eller 25 % av energiforbruket) til å kunne dekke framtidige transportbehov, resterende 75 % av energibehovet vil kunne erstattes med nye vedvarende og rene energikilder og teknologiløsninger. samtidig vil det være rom for 25 % eksport av elektrisk kraft, som kan erstatte tap av eksportinntekter på naturgass og råstoff til fossile drivstoff.
   .
   I dag er omtrent 50 % basert på vannkraft, 50 % på fossile energikilder og byttehandel mellom eksport av elektrisk vannkraft og import av elektrisk kjernekraft, samtidig med betydelig eksport av fossile drivstoff. All bioenergiproduksjon (med et økologisk anvendbart gjenvekst potensial på om lag 20 % av nasjonalt energibehov) bør og må i framtida benyttes som råvare for framstilling av biosmelteplastikk og papir, derfor kan bioenergi ikke medregnes i en framtidig bærekraftig energiløsning for Norge, heller ikke globalt.
   .
   Ambisjonsnivået for omlegging til vedvarende ren energi må derfor legges på et nivå tilsvarende 75 % av dagens energibehov og bør gjennomføres i en tidsperiode på 5 til 7 år, det vil si innen 2012 – 2014 – 2016. I klar forstand betyr det en kapasitets utbygging for vedvarende ren energi på 9 kW pr innbyger
   .
   Det er slik at Norge i dag netto produserer ca 99 % av sin elektrisitet basert på fornybare energikilder, hovedsakelig vannkraft. . . . Energi forbruket pr Nordmann er omtrent 12 kW i gjennomsnittlig konstant forbruk eller omtrent 105.000 kWh pr år. Halvparten av energiforbruket, om lag 6 kW konstant forbruk er basert på fossile og ikke fornybare energikilder.
   .
   Dersom vi erstatter fossilt drivstoff med elektrisk strøm eller andre energibærere, sånn som; Trykkluft, Nitrogen, Hydro- Oksygen, Industrielt ECO – Karbon og Industrielt ECO – Karbid, så vil Norge kunne bli 100 % forsynt med vedvarende ren energi allerede på kort sikt. Løsningen er å samtidig også å erstatte behovene for oppvarming og kjøling med bruk av solenergi og nattekulde. . . . samt å bygge om transportsektorene på land til elektrisk drift med tilsvarende løsninger som jernbane og trolleybuss drives i dag, eksisterende kjøretøy kan enkelt bygges om med teleskoparm og slepesko for strømførende skinner og elektriske motorer i hvert av hjulenes felger, en slik ombygging vil ta om lag 20 minutter pr bil utført av et autorisert verksted.
   .
   Transport på sjøen kan drives med 100 % bølgedrevne påhengsmotorer og slepemotorer på eksisterende fartøy, båter og lystbåter. Norsk sokkel kan elektrifiseres med bruk av bølgekraft, vindkraft og geotermisk energi som i dag gratis kommer opp sammen med oljen og gassen. For å omforme varme energien som kommer opp (160 til 240 grader celsius) til elektrisk kraft, kan det benyttes konvensjonelle gass væskefase turbiner eller lignende teknologier, sånn som “Ormat Technology”. Norsk sokkel vil ikke bare bli selvforsynt med elektrisk kraft, men borehullene kan benyttes i flere tusen år fram i tid som kilde for vedvarende ren energi i form av Geotermisk varme, og investeringene i den infrastrukturen er en del av det Norske arvesølvet, i tillegg har vi et ansvar for å opprettholde og kontrollere trykket i borebrønnene for å unngå framtidig jordskjelv og utilsiktede geologiske nedsenkninger og plateforskyvninger i grunnen.
   .
   Kortsiktig energilagringsbehov i kjøretøyer på land og fartøyer på sjøen kan dekkes med trykkluftdrevne strømaggregater eller høydro-oksygen drevene brenselceller med lukket krets og resirkulering av vannet.
   .
   Vann fra hydrooksygen forbrenning eller hydrogen + luft forbrenning er meget giftig for eksisterende biologisk liv på kloden, f.eks. så er to slurker trippeldestillert vann dødelig med øyeblikkelig virkning og vann fra hydrogenbiler som brenner hydrogen + luft er meget skadelig for all biologisk vekst og har en direkte giftvirkning på planteliv og økosystemer.
   .
   Disse endringene er realistisk og praktisk gjennomførbare i en tidsperiode på under 5 år, dersom alt satses for å gjennomføre en slik endring. Endringene er ikke avhengige av politikere, men av at hver enkelt innbyger gjør noe med sitt eget liv og at industri og næringsliv engasjerer seg for å tilrettelegge, gjennomføre og tjene penger på slike tiltak.
   .
   Bergen har trollibuss og Drammen og Oslo hadde trolleybuss tidligere. Trolleybuss er en permanent god transportløsning for urbane strøk, i hvert fall de neste 20 til 40 årene. . . I alt 87 byer i verden har trollibuss, en slik løsning er langt bedre enn gassdrevne busser, dieseldrevne og bensin drevne kjøretøyer (biogass bør brukes til plastikk produksjon og ikke brennes)
   .
   På lang sikt er produktbasert, personlig og lokal energiproduksjon den eneste bærekraftige løsningen for å dekke alle energibehov. Industri vil fortsatt i en lengre framtid ha behov for regional energiproduksjon. Sentralisert energiproduksjon vil bortfalle helt, både av miljøhensyn men også av hensyn til de begrensede ressurser som er på kloden fordelt på en framtidig mulig befolkningsmengde på om lag 12 milliarder mennesker, det er nødvendig å planlegge langsiktig ut fra en overflodstankegang og bort fra et mangelbehovs system styrt av kunstige begrensninger og framprovosert etterspørsel.
   .
   De aller fleste hovedveier har mye større transporttetthet enn jernbanen, det vil si at en elektrifisering av hovedvier vil ha mye kortere nedbetalingstid enn for tog og trikk, det sier seg selv at dette er lønnsomt. . . . Et kjøretøy som drives med forbrenningsmotorer har omtrent 10 % virkningsgrad fra drivstoff til framdrift av kjøretøyet, dersom det drives av elektrisk kraft er virkningsgraden opp mot 90 % . . . det vil si at om alle kjøretøyer drives med elektrisk kraft, så ville vi redusere energiforbruket med om lag 90 % . . .
   .
   Dersom alle kjøretøyer i tilegg ble utstyr med kombinert gummidekk og harde hjulspor for skinner og alle hovedveier samtidig ble utstyrt med skinner (for eksempel stålbeslåtte partier på betongdekke, gjerne kombinert med strømførende skinner) så ville energiforbruket ytterligere bli redusert med om lag 60 . . . Det vil si at det er praktisk mulig med små ombygginger å redusere faktisk energiforbruk for transportsektoren på vei med samlet 94% i forhold til i dag . . . . Er det noen som har hørt om batteritog?, men batteribiler er fine greier?. . . . dersom noen ber NSB å bygge om sine tog til batteridrift ville alle flire rått. . . . dersom noen ber Norge om å elektrifisere veinettet, ville alle flire rått. . . . Der er åpenbart hvor nærliggende løsningen er og hvor kort vei det er fra klokskap på jernbane og trolleybuss til klokskap på vei.
   .
   For private er det tillatt å koble seg mot eksisterende strømnett med godkjente konvertere som det allerede finnes massevis av på markedet. Maksimal øvre eksportgrense pr husstand er 3,6 kW . . . det vil si omtrent 25 % av den energimengden hver enkelt innbyger i gjennomsnitt forbruker og tilsvarende 100 % av gjennomsnittlig energiforbruk pr bolig. . . for å gjennomføre en slik løsning er det nødvendig med lagringskapasitet i husstanden slik at eget forbruk kan balanseres mot eksport mot nettet, det vil i praksis si at når huset bruker lite kraft, lagres energi samtidig med at den eksporteres, for eksempel kan slik lagring skje ved å lade opp en bil med trykkluft eller hydrooksygen. Når husstanden bruker my kraft, forbrukes energi i tillegg til at den eksporteres, først da vil øvre eksportgrense få noe særlig effekt. Eksport av kraft fra private husstander kan selvsagt benyttes som et godt lagringsalternativ eller lagringssupplement, da må øvre grense for eksportering av energi 4 dobbles eller mer, slik at alle svingninger kan fanges opp av nettet, i de fleste tilfeller er nettilknytningene bygget for å tåle et forbruk på 12 kW pr person i husstanden, det vil si om lag 3 × 16 ampere 220 volt vekselstrøm pr person. For en husstand vil det utgjøre mellom 25 og 70 amper inntakssikringer, noe de fleste husstander har i dag.
   .
   Løsningene er åpenbare, de er realistiske og vil bidra til å snu både finanskrisen og de tyngste miljøbelastningene, ikke bare nasjonalt, men også globalt.
   .
   .
   Hovedsaken er å opprettholde stor bevegelsesfrihet og høy levestandard, på samme tid å leve ansvarlig i forhold til ressurser og økosystemer. (oppdatert den 02. mars 2009, vist 217 ganger på Origo.no)
   .
   Vindkraft og bølgekraft, betraktninger og potensialer i forhold til transportteknologier:
   .
   Veiarealet på kloden alene, er i seg selv tilstrekkelig som energifanger til å kunne forsyne alt av energibehov; både kjøling, oppvarming, bevegelsesenergi og elektrisk kraft.
   .
   Kjøretøyer kan drives på energien fra sol og nattekulde, bølger, vind og tidevann. Tenk deg en rekke med kraftverk for omforming av vindenergi langs en hovedvei eller jernbane eller en rekke med usynlige bølgekraftverk langs en kystlinje, de produserer vanntrykk som igjen kan magasineres i høydebassenger eller magasineres i form av trykkluftlager i; fjellhaller, tanker under bakken eller på egnet havdyp. Energien kan også magasineres i form av temperaturforskjeller mellom et termisk energi lager for varme og kulde, gjerne i kombinasjon med lagring av trykkluft.
   .
   Vanntrykket kan omformes igjen til lufttrykk eller til direkte produksjon av varme, kulde og elektrisk kraft. Lufttrykket kan lagres i mindre tanker som under kjøring hurtig kan byttes eller etterfylles ved behov, raskere enn å fylle diesel eller bensin på et kjøretøy.
   .
   Det vil jo være helt urealistisk og ikke engang tilgjengelig nok materialer for å utstyre alle kjøretøyer på kloden med magnetmotorer, elektromotorer, batterier og eller aggregat drevet framdrift.
   .
   Det er nødvendig, innen kort tid, å bygge om eksisterende kjøretøyer og transportteknologier til å kunne drives med 100 % vedvarende ren energi. Det er dessuten et mindretall av befolkningen som har tilgang til et personlig kjøretøy, de som enda ikke har slik bevegelsesfrihet fortjener å kunne skaffe seg bærekraftige løsninger
   .
   80% av Norges energi forbruk er magasinert energi før det omformes og anvendes. 30% av energibehovet er magasinert vannkraft, mens om lag 20% blir produsert fortløpende fra kontinuerlig tilsig av vann. Om lag 50% av energibehovet er dekket med fossile energi kilder og energibærere.
   .
   Komprimert luft som energilager for omformet energi fra Sol, Bølger og Vind
   Link: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=113
   .
   Denne teknologien kan lagre energi fra Sol, Bølger og Vind
   Link: http://thefraserdomain.typepad.com/energy/2005/11/wind_power_plus.html
   .
   .
   Fordelingen på 80% mellom magasinert vannkraft og eller magasinert fossil energi og 20% som går direkte til faktisk forbruk er forholdsvis representativt for gjennomsnittet på resten av kloden. Det forholdet får stor betydning for design av “nye vedvarende energiløsninger.” I praksis betyr det en stor utfordring ved nedtrapping av fossile energi kilder, som samtidig både er energilager og energibærer, mens elektrisk kraft kun kan produseres i det øyeblikket det benyttes. (tregheten i et stort kraftnett er maksimalt 8 til 10 minutter)
   .
   Hvordan kan energi fra sol, bølger og vind skape en bærekraftig energiforsyning i framtida. Det må gjøres noe nå og situasjonen er mer alvorlig enn ved en militær unntaktstilstand, har industri, designere og ingeniører blitt moblisert for en slik miljøskapt global unntaktstilstand ? eller er “*fire fine lænestola og ein parasoill mot sola”* det alternativet vi ser foran oss og 10% av norske privatbiler med elektrisk drift (220.000 biler) innen 2020 den høyeste målsetningen vi kan plastre situasjonen med ?
   .
   Norge har vannkraft som elektrisk forsyning, hvor har vi tenkt å hente energien for å elektrifisere transportsektoren ? Hvordan skal kraften transporteres ? Hva gjør andre land, hvilke problemstillinger er det i resten av verden, vi er ikke lenger alene på denne kloden og må derfor “tenke globalt og handle lokalt” Det eksisterende størmnettet er overbelastet og gammelt, hva gjør vi når det bryter sammen ? Kan elektrisk kraft til drift av kjøretøyer frigjøres ved å erstatte elektrisk oppvarming med sol, bølger og vind ? Kan gjøretøyer med fordel drives på en annen måte enn ved elektrisk drift ?
   Nå skjer det saker og ting i USA, se et eksempel her i Michigan:
   Link: http://progressmichigan.org/page/speakout/granholmcherryno
   Link: http://progressmichigan.org
   .
   Det vil jo være meningsløst å bytte fossile energi bærere, som i dag er vårt største energi lager på kloden, med batterier . . . Dersom noen ba NSB om å kjøre batteritog på Nordlandsbanen eller Rørosbanen, ville et slikt forslag da bli tatt seriøst ? . . . Men når vi diskuterer veitransport for privatbilisme, så er batterier en selvfølge, og ikke nok med det, så er batteriene stasjonære, det binder kjøretøyet til ladestasjonen og passiviserer hele investeringen i det tidsrommet. . . . Dersom noen ba en gutt kjøpe batteribil og bilen måtte stå til lading, tror du da at gutten heller ville valgt å kjøpe en lekebil der batteriet hadde hurtigutskifting, slik at leken kunne fortsette uavbrutt ?
   .
   Bærekraftige transportløsninger kan etableres ved å:
   .
   #Redusere reisetid og kjøreansvar (sløsing med mental energi)
   #Redusere luftforurensning (reduserer fotosyntesen, gir kreft mv.)
   #Redusere støy og energibruk (belaster klodens økosystemer)
   .
   #Redusere materialforbruk (vise respekt for klodens potensialer)
   #Bygge om det som allerede er skapt (vis respekt for utført innsats)
   #Finne nye måter å gjøre tingene på (redusere transportbehovene)
   .
   .
   Langs alle eksisterende veier er det stort sett økt vindhastighet på grunn av beliggenhet i terrenget, at det er fjernet vegetasjon og åpnet en gate i landskapet. Dette kan utnyttes for å produsere vindkraft og samtidig forsyne transportårene kontinuerlig med vedvarende ren energi.
   .
   Tenker vi oss, at vi samtidig ønsker å gjøre samfunnet mer og mer uavhengig av elektrisk kraft i kombinasjon med lavere forbruk av elektrisitet til utstyr og i private husholdninger: Det er det faktisk mulig ved hjelp av “desentralisert omforming av energien i bølger og vind” anvendt for direkte drift av kjøretøyer, som erstatter fossile drivstoff uten å gå via produksjon, distribusjon og lagring av elektrisk kraft. Elektrisitet er, slik det produseres, transporteres og anvendes i dag, en av klodens største og mest destruktive forurensningskilder.
   .
   .
   Magasinert energi fra bølger og vind i form av trykkluft og vanntrykk kan benyttes til følgende:
   .
   - Å produsere vanntrykk som distribueres og benyttes til kraftproduksjon hjemme hos sluttforbrukere.
   - Å produsere vanntrykk som omformes til lufttrykk og direkte kan drive allerede eksisterende kjøretøyer.
   - Å produsere varme og kulde som kan distribueres via vannledningsnett til sluttforbrukere.
   .
   - Å produsere Hydro-Oksygen gass for drift av forbrenningsmotorer, strømaggregater, belysning og ovner.
   - Å produsere elektrisk kraft som kan benyttes direkte hos sluttbrukere til drift av for eksempel varmepumper.
   - Å produsere elektrisk kraft i eksisterende vannkraftverk, når det er behov for ekstra kraftproduksjonen.
   .
   Tenk deg en helt vanlig bil som går på fossile brensel i dag. Bilen kan enkelt utrustes med felger, der det er innebygget en hydraulisk motor i kombinasjon med en permanentmangnetmotor som fungerer både som generator og elmotor. Trykkluft omformes til væsketrykk og kan drive bilhjulene direkte uten elektrisitet.
   .
   Når du kommer til jobben eller kommer hjem, så plasseres bilen i garasjen og produserer elektrisitet ved hjelp av de hydraulisk drevne hjulmotorene som samtidig driver generatoren og er frikoblet fra felgens ytterste ring der hjulets gummi er festet. På den måten vil bilen bli husets framtidige krafverk, nesten uten ombygging.
   .
   Når trykklufttankene lades med luft, så blir det produsert varme, denne varmen blir overført til vannet som sprøytes inn for å kjøle luftvolumet som er under komprimering. Dermed får huset levert varmt vann til boligoppvarming og forbruksvann. Løsningen gir 100% utbytte av vanntrykket som er tilført til huset.
   .
   Så enkelt kan det gjøres, både biler, busser, lastebiler, traktorer tog og fly kan drives på slik trykkluft.
   Dette er en av løsningene og det kan gjøres på flere måter.
   .
   I dette innlegget er det også hentet stoff fra “Grønn Boks” på www.origo.no, skrevet av Vegard K. Emanuelsen, den 03. februar 2009. Innlegget har også flere morsomme, fantastiske og nyttige linker og videoer på You Tube.
   .
   .
   Diverse linker til inspirasjon og støtte for teknologiene:
   .
   Volvo med en motor i hvert bilhjul, til inspirasjon:
   Link: http://www.tu.no/samferdsel/article110842.ece
   Trykkluftdrevet bil, en framtid mulig uten elektrisitet:
   Link: http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/2281011.stm
   MDI – Samarbeider med Tata Motors, Trykkluftbiler, en revolusjon for rent miljø:
   Link: http://www.mdi.lu/english/
   Energilagring ved hjelp av trykkluft, referanseprosjekter:
   Link: http://www.aip.org/isns/reports/2001/025.html
   Nullutslippsfly drevet av trykkluft, vinkraft i vinden:
   Link: http://www.youtube.com/watch?v=0QZ1KzveIic&NR=1
   Trykkluftlager for å fange opp svingende energibehov:
   Link: http://www.bauergroup.com/en/produkte/atemluft/speicherung/bauer_hochdruckspeicher/index.php
   Nitrogen, energilagring og som mulig drivstoff i biler:
   Link: http://www.ipsi.com/Tech_papers/cantarell2.pdf
   Til opplysning om vannets egenskaper:
   Link: http://www.youtube.com/watch?v=r7fEHYkGxd0&feature=related
   Om teknologi, luftrykk, musikk og fornøyelse:
   Link: http://www.youtube.com/watch?v=xciMO5Megr0&NR=1
   Såpevann blir til Hydro-Oksygen:
   Link: http://www.youtube.com/watch?v=YU47blakiiI
   HydroOksygen, for teknisk interesserte:
   Link: http://www.youtube.com/watch?v=JQeAPlKXu1A&feature=related
   Overunitysteam fra mekanisk energi:
   Link: http://www.youtube.com/watch?v=yh_-DUKQ4Uw&feature=related
   Til inspirasjon om lufttrykk og vanntrykk:
   Link: http://www.youtube.com/watch?v=OsW8zctD7CM&NR=1
   Om bruk av naturen, Viktor Schauberger:
   Link: http://discaircraft.greyfalcon.us/Viktor%20Schauberger.htm
   Ideell også som trykkluft motor, til inspirasjon:
   Link: http://www.youtube.com/watch?v=G3E2tv8UgfU&NR=1
   Motor som kan generere elkraft i private hus:
   Link:http://www.youtube.com/watch?v=ENsnutreEjQ&NR=1
   Strømmende vann og vind er samme sak:
   Link: http://www.youtube.com/watch?v=USavlf9xwXw&feature=related
   Turbin kan brukes for vind som for vann:
   Link: http://www.youtube.com/watch?v=IKbxu-vxhuw&feature=related
   Magnetmotor, en mulig del i et kjøretøyer:
   Link: http://www.youtube.com/watch?v=PFGiWiXMHn0&NR=1
   Overunity energi i Japan, ombygging av elmotorer:
   Link: http://www.youtube.com/watch?v=qQAo3O2d8cU&NR=1
   Generator ombyg for å hente fri energi:
   Link: http://www.youtube.com/watch?v=vDeXTXYFKAY&feature=related
   Om energi, bevissthet og nye teknologier på kloden:
   Link: http://www.theorionproject.com
   “Et samfunn som lever i harmoni utvikler også teknologi i harmoni med seg selv og naturen, her basert på fri statisk elektrisitet i lufta: ":http://video.google.com/videosearch?q=free+energy+generator&emb=0&aq=0&oq=free+energy#q=Methernitha%20Testatika&emb=0
   Link: http://video.google.com/videosearch?q=free+energy+generator&emb=0&aq=0&oq=free+energy#q=Methernitha%20Testatika&emb=0
   .
   .
   Nyttig bakgrunnsinformasjon om energiformer, forbruk og klodens situasjon i dag:
   .
   20% av befolkningen på kloden har i dag tilgang til 80% av alle ressurser, denne skjevfordelingen i kombinasjon med et økende forbruk av begrensede ressurser, er hovedårsakene til den destruksjon, miljøbelasning og forgiftning kloden utsettes for.
   .
   Globalt forbrukes kontinuerlig 1,36 kW per person dersom vi fordeler nåværende energiforbruk likt på 12 milliarder mennesker. Norge har et kontinuerlig forbruk på 12 kW per innbyger og om lag halvparten av dette er basert på fossile energi kilder.
   .
   lag 1% av klodens energi forbruk er basert på vedvarende energi som; sol, bølger, vind, tidevann og vannkraft. I framtida kan denne prosent andelen økes til om lag 10% av energiforbruket, beregnet ut fra en befolkning på 12 milliarder mennesker og et konstant gjennomsnittlig forbruk per person på 12 kW eller 105.000 kWh per år.
   .
   Om lag 7% av det globale energiforbruket er basert på “fornybare energi kilder” som biobrenseler, disse ressursene overbelastes og anvendes på vanvittige måter og sløserier. For eksempel til brensel og tørking av te og kaffe, de kan i praktisk og bærekraftig energihåndtering ikke regnes som fornybare energikilder. Det vil gå fullstendig galt å øke denne andelen, biobrensler og biologiske restmaterialer bør i framtida kun brukes som råstoff til produksjon av; papir, isolasjonsmaterialer, bleier, bind og som råstoff til produksjon av biologisk smelteplast. Det bør bli et globalt totalforbud mot industrielt forbruk av biologisk materiale og mat til; forbrenning, koking, tørking, drivstoff, energi, produksjon og landbruk.
   .
   Dersom de globale biologiske ressursene per person, med dagens produksjon, var fordelt på 12 milliarder menneskerper, blir det det slik; 140 kg korn, 130 kg sukker og 1000 kg økologisk tilgjengelig av andre biomasser, av dette anvendes om lag 240 kg (eller ca 840 kW) til diverse brenselformål. Samlet fornybar årsproduksjon er ca 4000 kg biomasse eller ca 8 tørr -fastkubikmeter pr person fordelt på 12 milliarder mennesker. (global produksjon av biologisk materiale er fornybar med om lag 48.000 milliarder tørrstoff kg pr år) Regnestykket viser at vi forbruker om lag 510 kg av totalt 1000 kg økologisk tilgjengelig biologisk materiale pr år. Differansen blir benyttet til for eksempel byggematerialer eller blir stående ubenyttet. Dersom vi beregner energi innholdet av for eksempel 400 kg biologisk tørket materiale, blir det omtrent 1400 kW (tilsvarer omtrent 200 kg fossilt drivstoff). Vi ser her at det er helt urealistisk å erstatte fossilt drivstoff med fornybare energi kilder da slikt forbruk per person til sammenligning er om lag 9200 kW.
   .
   *Om lag 7% av energi forbruket er basert på vedvarende energi i form av vannkraft.
   .
   Om lag 7% av energi forbruket er basert på ikke fornybare ressurser energimengden frigjøres ved kjernespaltning av atomer. Denne energiproduksjonen er hovedansvarlig for den menneskepåvirkede oppvarmingen av kloden. Dette skjer på grunn av at ufullstendige elektronfragmenter fra kjernespaltning tiltrekkes av klodens elektromagnetiske felter og samler seg rundt polområdene, der de angriper gassmolekyler som ellers ville beskytte kloden mot energiholdig og skadelig innstråling fra kosmos.
   .
   Hele 78% er basert på fornybare ressurser som; fossil olje, kull og gass, men overbelastes med et forbruk på mer enn 800 ganger fornyelsen og regnes derfor i praksis som ikke fornybare energi kilder. Dersom vi omregner forbruket av fossil energi, fordelt på 12 milliarder mennesker, så blir det om lag 1160 kg per person per år, den fornybare gjenveksten av fossil energi er til sammenligning med forbruket, på bare 84 kg per person pr år. Det vil si at dagens forbruk er 13 ganger større en den fornybare produksjonen (fornybar i perspektiver som gjelder klodens mengde fossil energi på 168 milliarder tonn, fossil energi er globalt fornybar med 1000 milliarder kg per år)
   .
   I følge Aftenposten`s A- magasin nr. 8 den 20. februar 2009, så framkommer det på side 31 en interessant visuell framstilling av globalt klimagassutslipp fra veibasert varetransport. Oversikten viser at om lag 79,5 % av utslippet kommer fra veitransport, 13% fra luftbåren transport, 7% fra maritim transport og 0,5 % fra jernbane. Skal vi erstatte fossile energi kilder og energi bærere anvendt for veitransport med vedvarende ren energi, så må samtidig den samme energi mengden lagres før den anvendes. Dersom det anlegges elektriske ledninger langs hovedveiene og benyttes tilsvarende teknologier som for “Trolleybus” , så kan andelen direkte energi økes. Trolleybus teknologien er 100 år gammel og benyttes for offentlig persontransport i 87 store byer og flere tettsteder. (I Norge er det kun Bergen som har Trolleybus) Teknologien kan gjerne benyttes også for varetransport. Det vil hjelpe fint lite på de totale klimagassutslippene fra veitransport og forbruk av fossil energi dersom privatbilismen går over på batteridrift, det var tungtransport som utgjør den store andelen av energiforbruk, og den må over på jernbane, eller det må bygges skinnegang og elektriske kraftledninger i hovedveiene, gjerne i kombinasjon med trykkluft.
   .
   Hva kan gjøres for å bygge om det vi allerede har skapt, slik at det blir bærekraftig?
   .
   Når det gjelder transport, så kan dette enkelt gjøres ved å bygge om nye kjøretøyer eller montere ekstrautstyr på eksisterende kjøretøyer:
7. Det kan lages hjulfelger med innebygget elektromotor eller hydraulisk motor.
8. Videre kan det monteres teleskoparm med slepesko for lavvolt eller høyspent likestrøm
9. Det kan monteres hekkaggregater der det er småveier uten infrastruktur, som kan drives av magasinert ren vedvarende energi.
10. Det kan også monteres ekstra bokser, bagasjetraller eller tilhengere med egen energiforsyning og forurensningsfri drift på hjulene.
11. Det kan også monteres trykklufttanker eller termisk isolerte og trykkløse tanker med flytende oksygen, hydrogen eller nitrogen som drvstoff.
12. Det kan også anvendes bærekraftige og forurensningsfrie brensler i fast form som; “Industrielt ECO – Karbid” eller “Industrielt ECO – Carbon”
    .
    Alt dette kan gjøres helt uten ombygging av eksisterende kjøretøyer, kun ved montering av nye felger med innebygde motorer, samt enheter for lagring av energi og hekkaggregater eller teleskoparm med slepesko for å hente energi fra strømførende skinner.
    .
    Når det gjelder nødvendig infrastruktur, så kan det enkelt legges ned strømførende skinner for 48 volt DC i asfalten for små kjøretøyer og 1000 volt DC eller høyere spenninger i strømførende luftledninger, kantledninger eller bakkemonterte skinner for store kjøretøyer. Strømførende skinner i veiene kan kombineres med skinnegang for hjulene, det vil redusere rullemotstanden og dermed energiforbruket med over 60%.
    .
    Det kan monteres høytemperatur energi fangere i skinnegangen, både for jernbane, trikk og tebane. Det kan monteres lavtemperatur energifangere i alle hovedveier. Om dagen og sommeren kan det hentes varme, om vinteren og natta kan det hentes kulde, energien kan benyttes direkte, lagres eller omformes til el kraft.
    .
    Potensialet for energitilførsel av høytemperatur energi fra skinneganger og lavtemperatur fra vier, kan forsyne alle klodens byer og dekke energibehovet for all transport og samtidig både behov for kjøling og oppvarming av bygninger.
    .
    Veiarealet er om lag 33 m2 pr innbyger fordelt på 12 milliarder mennesker. Dersom det bygges ut energifangere på 24 av de eksisterende veiarealet, vil det kunne gi en kontinuerlig og vedvarende energiproduksjon på 12 kW per person fordelt på 12 milliarder mennesker. Det er om lag 16 ganger den globale energiproduksjonen i dag. Det vil si at om vi starter med 2 kvadratmeter installasjon i veier og skinneganger pr person som lever på kloden i dag, så vil det alene dekke det nåværende energibehovet.
    .
    På relativt kort sikt, vil det komme teknologier på markedet som er basert på såkalt “fri energi”, det er energi som transformeres ned fra andre høyere energinivå. Dette kan gjøres ved hjelp av blant annet permanentmagnetmotorer og ombygging av elektriske motorer, disse kan siden installeres i kjøretøyer og mate et slikt strømnett i veiene, mate energilagre og mate arbeidsplassen eller privathuset med energi. Det eksisterer kun materialer for produksjon av slike innretninger til å kunne dekke deler av det framtidige energibehovet.
    .
    Elektrisitet er i seg selv en av klodes største forurensningskilder slik det produseres, transporteres, omformes og anvendes i dagens samfunn. Det er vesentlig å legge alt i HVDC væskekjølte kabelnett under bakken, det er også vesentlig å bygge inn omformere slik at all distribusjon i husene blir 48 volt likestrøm (DC)
    .
    .
    Luft som drivstoff. Man kan vanskelig tenke seg noe mer miljøvennlig fremdrift. Selv en el-bil kan ikke konkurrere når det gjelder virkningsgrad. Det har tatt 10 år for Guy Nègre, grunnlegger og leder av MDI, å utvikle en slik oppfinnelse. Den første som profiterer på dette er Tata Motors i India. Den indiske automobilkjempen, med 5,5 milliarer US $ i årlig omsetning, kjøpte i januar måned lisensrettighetene for å utnytte systemet, en kontrakt som har reddet MDI med sine 12 ansatte – en bedrift som har gått gjennom mange vanskelige år. På tross av en epoke nå hvor ”sustainable development” (bærekraftig utvikling) er på moten, er det vanskelig å forstå at Guy Nègre’s prosjekt har hatt store problemer med å overleve. (Ingen blir profet i sitt eget land, bemerkn. TJ) (et utdrag fra artikkel skrevet av Michelle Achard i næringslivsmagasinet ”Entreprendre” April 07 – fritt oversatt fra fransk av TJ & JDN)
    .
    Til sommeren starter Statkraft byggingen av verdens første komplette saltkraftverk på Hurum i Oslofjorden. Saltkraftverk kan bygges i fri luft eller under bakken ved utløpet av elver i havet. Den beste plasseringen er ved eksisterende vannkraftverk, der det allerede finnes infrastruktur. Saltkraft utnytter det osmotiske trykket som oppstår når saltvann trekker til seg ferskvann for å utligne saltinnholdet mellom de ulike vannkvalitene. Det osmotiske trykket som oppstår tilsvarer en vannsøyle på 270 meter, eller et trykk på 27 bar. Væsketrykk fra saltkraft kan lett omgjøres til lufttrykk og forsyne transportteknologier med energi og også lagres i fjellhaller til det er behov for energien.
    .
    .
    _Verden og vedvarende ren energi – Realistisk å omstille Norge ? . . . Norge kan helt realistisk og allerede innen 2016 omstilles til 100% vedvarende ren energi (stoff hentet fra sonen Grønn Boks på www.origo.no)
    Skrevet av Vegard K. Emanuelsen den 1. februar 2009
    .
    Elektrifisering av transport på land, tilsvarende slik det er for jernbane og trolleybuss i dag, samt ombygging av sjøtransport til bølgedrift og bruk av direkte varme og kulde til oppvarming og kjøling. . . .
    .
    Dette vil kunne frigjøre 50% av dagens elektriske energiproduksjon (eller 25% av energiforbruket) til å kunne dekke framtidige transportbehov, resterende 75% av energibehovet vil kunne erstattes med nye vedvarende og rene energikilder og teknologiløsninger. samtidig vil det være rom for 25% eksport av elektrisk kraft, som kan erstatte tap av eksportinntekter på naturgass og råstoff til fossile drivstoff.
    .
    I dag er omtrent 50% basert på vannkraft, 50% på fossile energikilder og byttehandel mellom eksport av elektrisk vannkraft og import av elektrisk kjernekraft, samtidig med betydelig eksport av fossile drivstoff. All bioenergiproduksjon (med et økologisk anvendbart gjenvekst potensial på om lag 20% av nasjonalt energibehov) bør og må i framtida benyttes som råvare for framstilling av biosmelteplastikk og papir, derfor kan bioenergi ikke medregnes i en framtidig bærekraftig energiløsning for Norge, heller ikke globalt.
    .
    Ambisjonsnivået for omlegging til vedvarende ren energi må derfor legges på et nivå tilsvarende 75 % av dagens energibehov og bør gjennomføres i en tidsperiode på 5 til 7 år, det vil si innen 2012 – 2014 – 2016. I klar forstand betyr det en kapasitets utbygging for vedvarende ren energi på 9 kW pr innbyger
    .
    Det er slik at Norge i dag netto produserer ca 99 % av sin elektrisitet basert på fornybare energikilder, hovedsakelig vannkraft. . . . Energi forbruket pr Nordmann er omtrent 12 kW i gjennomsnittlig konstant forbruk eller omtrent 105.000 kWh pr år. Halvparten av energiforbruket, om lag 6 kW konstant forbruk er basert på fossile og ikke fornybare energikilder.
    .
    Dersom vi erstatter fossilt drivstoff med elektrisk strøm eller andre energibærere, sånn som; Trykkluft, Nitrogen, Hydro- Oksygen, Industriellt ECO – Karbon og Industriellt ECO – Karbid, så vil Norge kunne bli 100 % forsynt med vedvarende ren energi allerede på kort sikt. Løsningen er å samtidig også å erstatte behovene for oppvarming og kjøling med bruk av solenergi og nattekulde. . . . samt å bygge om transportsektorene på land til elektrisk drift med tilsvarende løsninger som jernbane og trolleybuss drives i dag, eksisterende kjøretøy kan enkelt bygges om med teleskoparm og slepesko for strømførende skinner og elektriske motorer i hvert av hjulenes felger, en slik ombygging vil ta om lag 20 minutter pr bil utført av et autorisert verksted.
    .
    Transport på sjøen kan drives med 100 % bølgedrevne påhengsmotorer og slepemotorer på eksisterende fartøy, båter og lystbåter. Norsk sokkel kan elektrifiseres med bruk av bølgekraft, vindkraft og geotermisk energi som i dag gratis kommer opp sammen med oljen og gassen. For å omforme varme energien som kommer opp (160 til 240 grader celcius) til elektrisk kraft, kan det benyttes konvensjonelle gass væskefase turbiner eller lignende teknologier, sånn som “Ormat Technology”. Norsk sokkel vil ikke bare bli selvforsynt med elektrisk kraft, men borehullene kan benyttes i flere tusen år fram i tid som kilde for vedvarende ren energi i form av Geotermisk varme, og investeringene i den infrastrukturen er en del av det Norske arvesølvet, i tillegg har vi et ansvar for å oppretholde og kontrollere trykket i borebrønnene for å unngå framtidig jordskjelv og utilsiktede geologiske nedsenkninger og plateforskyvninger i grunnen.
    .
    Kortsiktig energilagringsbehov i kjøretøyer på land og fartøyer på sjøen kan dekkes med trykkluftdrevne strømaggregater eller høydro-oksygen drevene brenselceller med lukket krets og resirkulering av vannet.
    .
    Vann fra hydrooksygen forbrenning eller hydrogen + luft forbrenning er meget giftig for eksisterende biologisk liv på kloden, f.eks. så er to slurker trippeldestillert vann dødelig med øyeblikkelig virkning og vann fra hydrogenbiler som brenner hydrogen + luft er meget skadelig for all biologisk vekst og har en direkte giftvirkning på planteliv og økosystemer.
    .
    Disse endringene er realistisk og praktisk gjennomførbare i en tidsperiode på under 5 år, dersom alt satses for å gjennomføre en slik endring. Endringene er ikke avhengige av politikere, men av at hver enkelt innbyger gjør noe med sitt eget liv og at industri og næringsliv engasjerer seg for å tilrettelegge, gjennomføre og tjene penger på slike tiltak.
    .
    Bergen har trollibuss og Drammen og Oslo hadde trolleybuss tidligere. Trolleybuss er en permanent god transportløsning for urbane strøk, i hvert fall de neste 20 til 40 årene. . . I alt 87 byer i verden har trollibuss, en slik løsning er langt bedre enn gassdrevne busser, dieseldrevne og bensin drevne kjøretøyer (biogass bør brukes til plastikk produksjon og ikke brennes)
    .
    På lang sikt er produktbasert, personlig og lokal energiproduksjon den eneste bærekraftige løsningen for å dekke alle energibehov. Industri vil fortsatt i en lengre framtid ha behov for regional energiproduksjon. Sentralisert energiproduksjon vil bortfalle helt, både av miljøhensyn men også av hensyn til de begrensede ressurser som er på kloden fordelt på en framtidig mulig befolkningsmengde på om lag 12 milliarder mennesker, det er nødvendig å planlegge langsiktig ut fra en overflodstankegang og bort fra et mangelbehovs system styrt av kunstige begrensninger og framprovosert etterspørsel.
    .
    De aller fleste hovedveier har mye større transporttetthet enn jernbanen, det vil si at en elektrifisering av hovedvier vil ha mye kortere nedbetalingstid enn for tog og trikk, det sier seg selv at dette er lønnsomt. . . . Et kjøretøy som drives med forbrenningsmotorer har omtrent 10 % virkningsgrad fra drivstoff til framdrift av kjøretøyet, dersom det drives av elektrisk kraft er virkningsgraden opp mot 90 % . . . det vil si at om alle kjøretøyer drives med elektrisk kraft, så ville vi redusere energiforbruket med om lag 90 % . . .
    .
    Dersom alle kjøretøyer i tilegg ble utstyr med kombinert gummidekk og harde hjulspor for skinner og alle hovedveier samtidig ble utstyrt med skinner (for eksempel stålbeslåtte partier på betongdekke, gjerne kombinert med strømførende skinner) så ville energiforbruket ytterligere bli redusert med om lag 60% . . . Det vil si at det er praktisk mulig med små ombygginger å redusere faktisk energiforbruk for transportsektoren på vei med samlet 94% i forhold til i dag . . . . Er det noen som har hørt om batteritog?, men batteribiler er fine greier?. . . . dersom noen ber NSB å bygge om sine tog til batteridrift ville alle flire rått. . . . dersom noen ber Norge om å elektrifisere veinettet, ville alle flire rått. . . . der er åpenbart hvor nærliggende løsningen er og hvor kort vei det er fra klokskap på jernbane og trolleybuss til klokskap på vei.
    .
    For private er det tillatt å koble seg mot eksisterende strømnett med godkjente konvertere som det allerede finnes massevis av på markedet. Maksimal øvre eksportgrense pr husstand er 3,6 kW . . . det vil si omtrent 25 % av den energimengden hver enkelt innbyger i gjennomsnitt forbruker og tilsvarende 100 % av gjennomsnittlig energiforbruk pr bolig. . . for å gjennomføre en slik løsning er det nødvendig med lagringskapasitet i husstanden slik at eget forbruk kan balanseres mot eksport mot nettet, det vil i praksis si at når huset bruker lite kraft, lagres energi samtidig med at den eksporteres, for eksempel kan slik lagring skje ved å lade opp en bil med trykkluft eller hydrooksygen. Når husstanden bruker my kraft, forbrukes energi i tillegg til at den eksporteres, først da vil øvre eksportgrense få noe særlig effekt. Eksport av kraft fra private husstander kan selvsagt benyttes som et godt lagringsalternativ eller lagringssupplement, da må øvre grense for eksportering av energi 4 dobbles eller mer, slik at alle svingninger kan fanges opp av nettet, i de fleste tilfeller er nettilknytningene bygget for å tåle et forbruk på 12 kW pr person i husstanden, det vil si om lag 3 × 16 ampere 220 volt vekselstrøm pr person. For en husstand vil det utgjøre mellom 25 og 70 amper inntakssikringer, noe de fleste husstander har i dag.
    ..
    Noen nyttige linker. . . . om miljø, energi og potensialer:
    .
    Google 10 100 – Internasjonal Miljø og Teknologikonkurranse:
    Link: http://origo.no/-/bulletin/show/256120_google-10-100-internasjonal-miljoe-og-teknologi-konkurranse
    .
    Det har kommet inn over 150.000 prosjekt og teknologi forslag til Google, en gruppe spesialister har plukket ut de 100 forslagene som de mener kan hjelpe flest mulig mennesker på kloden.
    .
    *Det starter en Nettbasert Global Avstemning den 17. mars 2009 for å velge ut 5 prosjekter av de 100, som får pengestøtte fra Google til å bli realisert. Google startet i en garasje for 12 år siden og er i dag et stort Globalt Konsern, derfor tror Google at det nytter å gi slik starthjelp for å skape Kloden til å bli et bedre sted å leve
    .
    Google 10 100 – Competition for Global Environment:
    Link: http://origo.no/-/bulletin/show/231237_google-10-100-competition-for-global-environment
    .
    Innlegget viser blant annet en tittel oversikt over 24 bidrag til konkurransen som er innsendt av CAFOW
    .
    Verden og Vedvarende ren Energi – Realistisk å omstille Norge.?:
    Link: http://origo.no/-/bulletin/show/264707_verden-og-vedvarende-ren-energi-realistisk-aa-omstille-norge
    .
    En variant av innlegget er også på sonen Grønn Boks
    .
    Vind i Norsk Sokkel – eller – Full Gass for Goliat:
    Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263050_vind-i-norsk-sokkel-eller-full-gass-for-goliat
    .
    Innlegg med kommentarer er også på sonen Vindkraft
    .
    Stryk Nettleien – gjør Regional kraft Tilgjengelig:
    Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263060_stryk-nettleien-gjoer-regional-kraft-tilgjengelig
    .
    Vindkraft en Løsning for Vannkraft på Villspor?:
    Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/235404_vindkraft-en-loesning-for-vannkraft-paa-villspor
    .
    Vindkraft i Vinden – Transport en Tragedie – Finnes Bærekraftige Løsninger?:
    Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/235504_vindkraft-i-vinden-transport-en-tragedie-finnes-baerekra
    .
    Nasjonal Transportplan – På ville Veier eller helt på Skinner.?
    Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263054_nasjonal-transportplan-paa-ville-veier-eller-helt-paa-skinner _
    .
    Innlegget beskriver blant annet hvordan Vindkraft og Termisk kulde og varme i tilknytning til 50 000 kilometer Norske Veier kan dekke hele nasjonens nåværende og framtidige energibehov, både på Kraft, Oppvarming og Kjøling.
    .
    Vanvittig med Vindkraft – et stort Potensial i framtida med Bærekraftig Design:
    Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/234503_vanvittig-med-vindkraft-et-stort-potensial-i-framtida-med
    .
    Når Vinden snur etter Høna – Alta utbygginger over alt`da – Allemannseie eller Overgrep?:
    Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263068_naar-vinden-snur-etter-hoena-alta-utbygginger-over-alt-
    .
    Innlegg med kommentarer er også på sonen Vindkraft
    .
    Pensjonsfond Utland – omdøpes til – Miljøteknologifond Norge:
    Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263044_pensjonsfond-utland-omdoepes-til-miljoeteknologifond
    .
    Har Vinden sluttet å Blåse i Grønn Boks – Hva med åpen Dugnad og Debatt.?
    Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/262972_har-vinden-sluttet-aa-blaase-i-groenn-boks-hva-med-aapen-d
    .
    Grønn Boks – Hva skjer videre?:
    Link: http://gronnboks.origo.no/-/bulletin/show/231410_groenn-boks-hva-skjer-videre
    .
    .
    Er det interesse for videre utvikling og realisering av det jeg beskriver, ta gjerne kontakt. Lisens gis av CAFOW ”Cooperation, harmony And Freedom to Operate this World” Teknologiene er et ”Verdens – arv – produkt” og utviklet med den hensikt å ”Gjøre verden til et bedre sted å leve.”
    .
    CAFOW – Lisens fungerer på følgende måte; . . . hver person som ønsker å benytte seg av en eller flere av teknologiene, registrer seg hos CAFOW som lisenstager og får en gratis lisens som varer livet ut. Med en slik lisens kan man få teknologien tilpasset, produsert eller anskaffet på en måte som er best egnet for lisenstager.
    .
    .
    Sist oppdatert den 25. august 2009, Vist 1105 ganger på Origo.no (317 + 721 + her)
    Synes du dette var bra, send gjerne tips til noen du kjenner.
    Du er velkommen med stoff, innspill, ideer og rettelser til innlegget.
    .
    Takk for at du leste innlegget og velkommen tilbake.
    .
    Hilsen, Vegard K. Emanuelsen